I dag ble kjennelsene fra Rikslønnsnemda lagt frem, og resultatet er at det fortsatt skal være to tariffavtaler i Staten.
Dermed er det klart for utbetaling av det sentrale tillegget som YS Stat og Staten ble enige om pr 1. mai, og i Tolletaten kan man nå begynne gjennomføringen av de lokale forhandlingene av årets lønnsoppgjør.
– Vi er glade for at dette nå er avgjort og vi kan komme i gang med våre forhandlinger i Tolletaten, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug.
Når kommer utbetalingene?
NT må komme tilbake til eksakte datoer for når det skal forhandles på sentralt nivå i etaten og når det forhandles på divisjonsnivå, men Rikslønnsnemda har gitt en frist til å være ferdig med de lokale forhandlingene innen 15. februar 2025.
Når det gjelder utbetaling av det sentrale tillegget som alle i NT har ventet på siden 1. mai, sier Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) at dette ikke vil kunne bli utbetalt før tidligst på februarlønnen. Så selv om det nå er avgjort hva som skjer med hovedtariffavtalene, så er det fortsatt litt tid å vente før den delen av lønnsoppgjøret i 2024 blir utbetalt.
Årsaken er helt enkelt at før kjennelsen har vært klar har ikke DFØ visst hva de skulle forberede utbetalingene på. Ville det bli en avtale, to, tre eller fire? Det er først etter at det nå er vedtatt at LO Stat skal bruke samme avtale som YS Stat og at Unio og Akademikerne prolongerer sine at de kan tilpasse lønnssystemene etter vedtaket i nemda.
Direktoratet sier at det er for kort tid til å klare dette i desember og samtidig mener de tiden før den første lønnen kjøres i januar har for få arbeidsdager til at de rekker det før februar.
Konsekvenser for skatt og feriepenger?
Den forsinkede utbetalingen vil få innvirkning på både skatt og feriepenger, om enn i svært liten grad for de fleste. At du ikke får utbetalt årets penger før neste år fører til at årsinntekten din i 2024 blir lavere enn det den skulle, noe som igjen fører til at feriepengegrunnlaget også blir lavere. Dermed blir det noe mindre feriepenger i 2025 enn beregnet. Dette vil uansett justere seg inn igjen i 2026, siden årsinntekten din i 2025 vil bli høyere når lønnsoppgjøret for 2024 og neste år legges til.
For de som får veldig store lønnstillegg, kan det også bety at de blir trukket for lite i forskuddsskatt for 2025, samtidig som man trolig blir trukket noe for mye i år. Men igjen så vil dette for de aller fleste av NTs medlemmer kun utgjøre små beløp, og med mindre du er avhengig av å treffe på nøyaktig på krona når det gjelder +/- på skatten bør det ikke være behov for å foreta deg noe her.
Dersom du mottar trygdeytelser ved siden av lønn ville vil fulgt litt nøyere med da økt årsinntekt i 2025 kan medføre avkortning i disse ytelsene. Det er viktig at du melder fra til Nav eller Statens Pensjonskasse om den økte inntekten. Da vil uførepensjonen for 2025 blir tilpasset den nye inntekten.
Hva skjer med hovedavtalene for de andre hovedsammenslutningene?
YS Stat (som NT er en del av) har ikke vært part i konflikten, men har måttet vente på at de tre sakene hvor LO, Unio og Akademikerne har vært involvert med Staten som motpart, skulle bli ferdig behandlet av Rikslønnsnemda. Nå ble det som forventet der, ved at Unio Stat og Akademikerne Stat prolongerer sin hovedtariffavtale frem til 1. mai 2026, mens LO Stat følger samme avtale som YS Stat allerede har godkjent.
– Resultatet ble som forventet og er udramatisk for de som er tilknyttet YS Stat. Vi beholder avtalen vi signerte i mai. Vi står imidlertid fast på at en og samme avtale i Staten er den beste løsningen for de ansatte. YS Stat vil arbeide for dette alternativet frem mot hovedoppgjøret i 2026, opplyser YS Stat-leder Jens B. Jahren.
I 2026 er det et nytt hovedoppgjør og spørsmålet om antall avtaler i Staten vil da komme opp på nytt.
– En og samme avtale for alle er det beste for de statsansatte. Det blir mer rettferdig og vil bidra til at alle har like muligheter til lønnsvekst. Det er ikke fornuftig å ha ulike avtaler for ansatte med like funksjoner, som utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Derfor står vi fast på vårt syn om at Staten bør ha en og samme tariffavtale, poengterer leder for YS Stat.
Du kan leses hele pressemeldingen fra YS Stat her: Rikslønnsnemdas kjennelser er klare
Her kan du lese de tre ulike kjennelsene fra Rikslønnsnemnda (dokumentene er svært omfattende, men vi anbefaler du blar deg frem til de siste sidene hvor nemdas kommentarer og slutning oppsummerer dommene):
Hva var årsaken til uenigheten
Som vanlig er det fire hovedsammenslutninger som forhandler på vegne av sine medlemmer, med Staten som motpart. Fristen for å bli enige er 1. mai. Tidligere var den èn hovedavtale i Staten. Siden 2016 har Akademikerne hatt sin egen hovedtariffavtale, Unio ble enige om en med likelydende tekst i 2022. YS og LO har hatt samme avtale hele veien, men når YS Stat godkjente årets forslag til ny avtale og LO Stat ikke gjorde det (etter uravstemming som gikk i mot forhandlingsutvalgets anbefaling), ba de i realiteten om en egen avtale.
Unio og Akademikernes argument handlet om å ha sine egne tariffavtaler uten sentrale tillegg - altså at hele lønnspotten skulle forhandles ute i virksomhetene. LO Stat mente at 75% lokalt - som var forslaget YS Stat godkjente var altfor lite som generelt tillegg og ønsket sterkere sentralt styring av lønnsveksten.
Staten på sin side krevde at det skulle være en likelydende avtale for alle statsansatte.
Etter at Unio og Akademikene streiket og regjeringen måtte gripe inn med tvungen lønnsnemd var det duket for prosessen i Rikslønnsnemda. LO streiket ikke, men ba om frivillig lønnsnemd. Dermed ble sakene behandlet i to ulike
Begge sakene er behandlet av Rikslønnsnemnda nå i november, henholdsvis 7. og 15. og avgjørelsen er altså klar i dag 20. november.
LO vil nok oppfatte dette som et nederlag hvor de er blitt tvunget inn på YS Stat sin avtale, mens Akademikerne og Unio nok ser på dette som en seier for sitt sin.
Så åpnes alt for forhandlinger igjen i 2026...
コメント