Ikke før det lokale oppgjøret for 2024 nettopp ble ferdig, og mens vi venter til april før pengene kommer inn på konto – så er partene straks i gang med årets lønnsoppgjør.
Det har begynt å florere med tall som beregner hva lønnsveksten i fjor antas å bli, hva prisveksten i år skal ende på, hvor mye bedre det går for industrien i Norge. Da kommer forpostfektningene om hva man ser for seg i årets oppgjør.
I media så er flere organisasjoner ute og mener at det bør ligge til rette for et solid lønnshopp også i 2025. Det kreves nok en gang at ansatte må få en større del av verdiskapningen tilbake i form av økt lønn, og at trenden med at stadig større del av samme verdiskapning går i lommene til eierne må snus.
Med god fart i økonomien i Norge kreves det naturlig nok også at arbeidstakerne skal ha en reallønnsvekst – det vil si få mer prosentvis i lønn enn hva prisene stiger med.
Et mellomoppgjør
Det som er sikkert, er at i år er det et mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om økt lønn. Alle andre punkter i hovedtariffavtalene står urørt frem til neste hovedforhandling i 2026. På mange måter er det et enklere oppgjør da man ikke har like mange prinsipper og kampsaker å forhandle om. Samtidig så er det ingenting som er vanskeligere enn å enes om hvordan lønnstilleggene skal fordeles. Kimen til både mekling og konflikt vil derfor fortsatt være til stede.
Det hele starter ved at privat sektor i forhandler med NHO i det såkalte frontfaget – også kjent som industrioppgjøret. Resultatet av disse forhandlingene setter rammen – altså prosentandelen lønnsveksten i år utgjør (inkludert overheng og glidning fra i fjor). Rammen er førende for alle de andre tariffområdene som forhandler etter frontfaget – også offentlig sektor. Det er dermed i alle statlige ansattes interesse at rammen som settes i frontfaget blir så stor som mulig.
Rammen er ikke absolutt, men skal være førende over tid. Historisk sett er det svært små forskjeller på prosentandelen mellom de ulike tariffområdene, men innretningen (hvor mye som gis lokalt/sentralt, lavtlønnstillegg mm) varierer i stor grad.
Utgangspunktene
Den endelige kostanden for lønnsoppgjørene vites ikke før året etter at oppgjøret er over. I Norge brukes Teknisk Beregnings Utvalg (TBU) som felles utgangspunkt. Deres rapport er å regne som fasiten på hva oppgjørene ender opp med. De beregner også forventet prisvekst i 2025 (selv om også Norges Bank, SSB og Regjeringen kommer med sine egne prognoser på dette). Disse spådommene er svært vanskelig – spesielt i internasjonalt urolige tider.
Tallene de har beregnet i årets rapport som ble lagt frem fredag 14. februar er at årslønnsveksten (forskjellen på hva du tjente i 2023 mot hva du tjente i 2024) endte på 5,3% i frontfaget og 5,4% i staten. Samtidig var prisveksten (KPI – Konsumprisindeksen) i 2024 på 3,1%. Renteutgifter er ikke med i beregning av konsumprisindeksen. Det vil si at reallønnsveksten i fjor var på 2,3% for ansatte i staten – i gjennomsnitt. For i år anslår TBU at prisveksten vil være 2,5%.
Merk at med bakgrunn i de forsinkede lokale oppgjørene så er tallene fra 2024 beregnet, og ikke reelle. Det vil eventuelt bli justert i en endelig TBU-rapport senere i år.
Fradragene
Et annet viktig tall som TBU beregner er hvor stort overheng man tar meg seg inn i årets oppgjør. Overheng er kort forklart den prosentvise økningen i lønn du vil ha i 2025 som et resultat av lønnsoppgjøret i fjor. Dette henger sammen med når på året man får virkning fra. Hadde man fått hele lønnstillegget fra 1. januar hadde overhenget vært 0%. På YS-avtalen ble det i år (som vanlig) avtalt at tillegget gjelder fra 1. mai.
Du kan lese mer om overheng, glidning og andre uttrykk i lønnsoppgjørene her:
TBU har beregnet av overhenget fra 2024 vil være på 1,3% på LO/YS Stat-avtalen i offentlig sektor.
En annen ting som er med på å «redusere» fra rammen er glidning. Det er økte utgifter innad i virksomhetenes budsjetter som følge av økt aktivitet som utløser økt lønn (f.eks flere øvingsdøgn i Forsvaret), når noen slutter så ansettes nye i høyere lønn, det benyttes midler fra budsjettet til ekstraordinære 2.5.3-lønnsforhandlinger (slik det er gjort iblant annet Tolletaten i fjor og i år).
Glidningen førte til at staten samlet endte på 5,4% lønnsøkning i fjor. Resultatet reduseres til 4,9% når man trekker fra glidningen i Forsvaret som har hatt en enorm økning i aktivitet.
Innad i YS/LO-avtalen alene ble resultatet hele 6,1%, men justert ned til 5,1% når man trekker fra økte tillegg på grunn av økt aktivitet i Forsvaret og også bruk av andre virksomheters budsjetter til ekstraordinære lønnstillegg. Det reelle tallet for NTs medlemmer endte på 5,4%, altså en god del (0,5%) mer enn snittet i staten uten Forsvaret, og 0,2% mer enn rammen, og 0,3% mer enn gjennomsnittet på LO/YS Stat-avtalen uten Forsvaret. 2024 må derfor kunne sier å være et år da medlemmer i NT i gjennomsnitt hentet igjen en del av etterslepet i forhold til andre sammenlignbare virksomheter. Det blant annet fordi det har vært store 2.5.3-forhandlinger i Tolletaten.
Så hva kan man forvente i år
Alle parter er enige om at økonomien i Norge går godt. Her er det selvfølgelig variasjoner, men pilene peker generelt i riktig retning. Prisveksten er også på vei ned, og spås som nevnt til å ende på 2,5% i 2025. At det er dyrtid spiller også inn da dårlig kronekurs øker prisene på en rekke varer og renter som fortsatt ikke er gått ned gjør at vanlige folk har dårligere råd enn tidligere. TBU mener at det er rom for lønnsvekst i år.
De siste årene viser et betydelig fall i andelen av verdiskapningen som tilfaller arbeidstakerne – det er ikke bærekraftig og skaper bare større forskjeller i samfunnet. Det historisk gjennomsnittet den andelen som har tilfalt arbeidstakerne har ligget på er 81%, men det i 2024 var nede på 72,2%. Det er en drastisk mye større andel til eierne – og her vil arbeidstakerne selvsagt ha tilbake sin del av kaka når det skapes verdier.
En slik utvikling er også ødeleggende for hele frontfagsmodellen, en unik nordisk samarbeidsmodell som har tjent alle parter godt i mange år – og bidratt til å holde inflasjon nede, samtidig som det bidrar til å ikke skape for store forskjeller i samfunnet. Samtlige organisasjoner ønsker å beholde frontfagsmodellen, men det ropes stadig høyere om at den må kunne brukes mer fleksibelt.
Flere organisasjoner mener at det bør være rom for minst samme ramme som i fjor. NHO advarer selvsagt om at det går ut over mange bedrifter som ikke tåler en slik økning. Ingen har gått ut med tall i kravene ennå, men i disse tider samles organisasjonene for å legge sine siste planer og finslipe kravene. Tirsdag er YS samlet til sin inntektspolitiske konferanse hvor finansminister Jens Stoltenberg er en av innlederne. Og nå rasles det med sablene som seg hør og bør før en forhandling.
Frontfaget starter sine forhandlinger 14. mars – da braker YS/LO sammen med NHO og setter rammene for hva de øvrige oppgjørene skal forholde seg til. I Staten er kravoverlevering i slutten av april, med frist til å oppnå enighet uten mekling eller konflikt 1. mai som vanlig. NT spiller inn sine innspill til mellomoppgjøret på YS Stat sin tariffkonferansen 26. mars.
Det blir igjen spennende å se fordelingen mellom hva som gis til alle statsansatte i mai, og hva som er igjen å forhandle om i Tolletaten til høsten.
Relevante lenker:
Du kan lese mer om TBU-tallene her:
Ord og uttrykk om lønn og tariff:
Pressemelding fra YS om oppgjøret i 2025 her:
Les mer om TBU forklart av YS her:
YS sin ABC om lønnsoppgjøret
Comments