top of page
Photo Studio Lights

Nyheter fra NT

  • Forfatterens bildeKarin Tanderø Schaug

Lønnsoppgjøret handlet i år om fremtiden til våre medlemmer

YS Stat og med dem, Norsk Tollerforbund, kom i dag i mål med en ny tariffavtale – det kostet, men det var viktig.


Slitne men fornøyde tillitsvalgte i YS Stat: Fra venstre Tore Leirfall, Karin Tanderø Schaug, Unn-Kristin Olsen, Susann Jenset Bakken og Jens B. Jahren.

De siste åtte årene viser at to tariffavtaler i staten har vært ødeleggende på flere måter. Praktisering av avtalene og likebehandling blir utfordret, i tillegg så mener vi at to avtaler vil bidra til økte forskjeller mellom ansatte. Tariffavtalen i staten har alltid vært myntet på solidaritet og fellesskap. Det er viktig å ta vare på.


I Tolletaten har vi gjort oss ulike erfaringer med tanke på to avtaler og to ulike forhandlingsbord. Både positive og negative. Vi ser likevel med stor skepsis på hvilken retning lønnsutvikling i staten hadde tatt dersom to avtaler hadde blitt videreført. Økte forskjeller mellom grupper statsansatte hadde vært overhengende. Forskjeller innad i samme gruppe var også overhengende på sikt.


Det er i tillegg nærmest umulig å få til forbedringer av fellesbestemmelsene når staten innehar to avtaler. Det viste også årets oppgjør. Det å være tilbake til en avtale skaper et handlingsrom vi har savnet siden 2016.


De grunnleggende kravene til YS stat var hele veien å beholde sikringsbestemmelsene, herunder godskrivningsregler og minstelønn i en ny felles avtale. I tillegg var tvistebestemmelsen viktig. Her hadde hovedsammenslutningene ulike ønsker. Blant annet AKA og UNIO ønsket verken godskrivningsregler eller minstelønn. I tillegg til at alt skal fordeles lokalt.


Det er positivt å se at partene ble enige om samme ramme som frontfaget. Men dere ser samtidig at den faktiske lønnsveksten ender på 1,9%. Dette er pga et stort overheng fra 2023 og et høyt glidningstall. Både overheng og glidning kommer til fratrekk fra rammen og derfor ender vi med en lønnsøkning på 1,9%.





Norsk Tollerforbund hadde et krav om stor generell pott, men fikk dessverre lite støtte i dette i år. Med tanke på det overordnete målet om en avtale, så måtte vi til slutt akseptere en stor andel til lokale forhandlinger.


Vi ser likevel frem til lokale forhandlinger til høsten. Her skal vi forhandle på virksomhetsnivå som også kan ende med generelle tillegg. Det er viktig å poengtere at både Unio og Aka har benyttet seg av generelle tillegg i alle oppgjør siden 2016. På mange måter flytter man fordeling og innretning i forhandlingene til høsten og til partene i virksomheten. Vi vil her jobbe for å oppnå gode resultater rettet mot våre medlemmer. Stort generelt tillegg sikrer alle i Tolletaten på vår avtale samt de uorganiserte. Mens store lokale potter gir et større handlingsrom til å spisse våre krav og oppnå enda bedre resultater for nettopp våre medlemmer. Norsk Tollerforbund kommer alltid til å være opptatt av å sikre en utvikling for alle våre medlemmer og vil fronte dette uansett om det er på sentralt eller lokalt nivå.



Akademikerne og Unio i streik

Dette har vært historisk krevende forhandlinger. Kampen handler om et behov om en felles tariffavtale, som vi mener vil være det beste for alle ansatte i staten. Det har handlet om fellesskap og et ønske om solidaritet på tvers i staten. Vi er alle avgjørende for at staten som helhet kan løse oppgavene, og det at staten innehar to ulike tariffavtaler, utfordrer akkurat det.


Erfaring fra 2016 viser at praktisering av to avtaler er krevende, likebehandling utfordres og risiko for økte forskjeller er overhengende. Det å få utviklet og forbedret fellesbestemmelsene er også betydelig mer krevende med to avtaler.


Det er trist å se at hovedsammenslutningene ikke står sammen. Det er ingen tvil om at hovedkravet fra Akademikerne og Unio var å unngå en felles avtale. Ikke minst det å hindre generelle tillegg. Det for enhver pris.


Vi strakk oss langt for å nå målet om en felles avtale, men et sted går grensen. Det var til slutt umulig å få til en felles avtale.


Siste tilbud fra arbeidsgiver endte med til slutt med å være så nært det kravet YS Stat hadde med inn i mekling og sånn sett ikke noe vi kunne si nei til. Men målet er fortsatt at vi ender med en avtale. Akademikerne og Unio har gått til brudd for å beholde egen avtale. Nå gjenstår det å se om de lykkes. Saken vil bli avgjort i en egen nemd senere i år.



Hovedtariffavtalen mellom YS Stat/LO Stat og staten

Det vi vet nå er at vår hovedtariffavtale, (uansett som vi ender med en eller to avtaler), sikrer et generelt tillegg. Dette var viktig for oss. 25% avsettes til et generelt tillegg, mens 75% avsettes til lokale forhandlinger. Vi har sikret videreføring av godskrivningsregler og minstelønn. Siste endring innebærer at lønnstrinn fjernes på lik linje med avtalen til Akademikerne/Unio.


Rammen endte på 5,2%, der overheng er på 2,5% og glidning på 0,8% kommer til fratrekk. Det betyr at vi står igjen med 1,9% å fordele lokalt og sentralt.


Det faktum at 75% av potten skal forhandles på virksomhetsnivå gir Norsk Tollerforbund et handlingsrom som vi må utnytte. Vi ønsket opprinnelig en betydelig større andel til generelle tillegg. Blant annet fordi vi kjenner godt til medlemmenes skepsis til lokale forhandlinger og praktiseringen som sådan. Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for i år.


Men det skal være sagt at det jobbes godt med lønn i Norsk Tollerforbund og jeg er sikker på at vi skal klare å finne de beste løsningene for våre medlemmer. Kanskje til og med enda bedre enn dersom en stor andel hadde blitt fordelt nå i mai. Jo større andel til lokale forhandlinger, jo større handlingsrom til å utjevne forskjeller, sikre rettferdig utvikling og jobbe spesifikt for våre medlemmer.




Comments


bottom of page