Photo Studio Lights

Nyheter fra NT

  • Steinar Knutsen

Tolldirektør - nå er det de ansatte sin tur!

Det skjer mye positivt i Tolletaten om dagen – gullrutenominasjon og rekordhøy søkeroppslutning på ny tollerutdanning.



I tillegg leverer etaten bra i en tid der grenseovergangene bortimot er stengt og der halve organisasjonen jobber på hjemmekontor. Og dette midt i en gedigen omorganisering der mye ikke er på plass og mye arbeid fortsatt gjenstår.



NT har vært positive til ny etatsutdanning som gir en formalkompetanse i form av bachelor grad. Tolletaten bør gjenspeile samfunnet der utdanningsnivået er høyere enn tidligere. Etaten har også rekruttert inn mye annen type kompetanse som arbeidsgiver mener er viktig å få inn for å kunne løse våre oppgaver på en god måte. Dette er vi også positive til, men er samtidig opptatt av balansen. Ekstern kompetanse kan ikke løse samfunnsoppdraget alene. Akkurat som at tollfaglig kompetanse og bakgrunn alene ikke lenger eneste riktige svaret.



En merkbar negativ endring

Det som er helt sikkert er at store forskjeller på en arbeidsplass skaper støy og misnøye. Og nå er misnøyen markant i deler av vår medlemsmasse. Tolldirektøren må vokte seg vel for at dette ikke får utvikle seg videre - da har han plutselig ikke de ansatte med seg. Vi som er «vaktbikkja» i organisasjonen, registrerer en merkbar negativ endring i medlemsmassen. Dette dreier seg i hovedsak om forskjeller i lønn og mangel på karrieremuligheter. Det er direkte ødeleggende for organisasjonen om det stadig er en voksende gruppe som ikke føler seg anerkjent for den jobben de gjør, samtidig som man registrerer at det vokser fram en såkalt elite andre steder i organisasjonen. A og B lag er betegnelser som brukes oftere og oftere.



Må vise endring ved handling

Tolletaten er ingenting uten spydspissen, men selvsagt heller ingenting uten støttefunksjoner og gode verktøy. At etaten må utvikle seg er de aller fleste enige om, at vi må ha flere typer kompetanse likeså. Det er på tide at vi drar i samme retning, vi må snakke om OSS og ikke om DEM og OSS. Vi må anerkjenne hverandres oppgaver og se på organisasjonen som et tannhjul der vi utfyller hverandre. Men, da må ikke forskjellene vokse, de må minke! Da må flere få mulighet til å nå opp i konkurransen om stillinger og høyere lønn. Da må vi ha en god personalpolitikk tuftet på gode styringsverktøy og en god og rettferdig lønnspolitikk. Toppledelsen med tolldirektøren i spissen kan ikke bare snakke om den viktige jobben som gjøres, men vise endring ved handling. Realkompetansen etaten innehar må anerkjennes som igjen må gis økonomisk uttelling.



Etatens viktigste ressurs

Tolldirektøren har store tanker og vyer om effektivisering og digitalisering, noe som er vel og bra. Men de ansatte vil fortsatt være etatens viktigste ressurs, uansett hvor digitaliserte og effektive vi blir. Nå er tiden inne for at det satses på de ansatte.



Uholdbar situasjon

Vi har store forventninger til det pågående partssammensatte arbeidet som ser på oppgaver, funksjoner og stillinger i etaten. Ikke minst revidering av lønnspolitikken og stillingsbetegnelsene. Det er helt avgjørende å komme frem til løsninger her som kan gi både økonomiske og karrierefremmede muligheter. Sitasjonen slik en er nå, er den uholdbar for oss som forbund og den bør være uholdbar for etatsledelsen. Tolldirektøren bør derfor selv engasjere seg i dette. Om ikke er vi redd for at misnøyen bare øker og Tolletaten blir en utrolig kjip arbeidsplass å komme til for de nye fremoverlente «bacheloraspirantene» og for oss som allerede er her.