Skattereform må komme arbeidstakerne til gode

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener en skattereform må komme de med lave og middels inntekter til gode.

YS leder Hans-Erik Skjæggerud. foto: Terje Bergersen/Negotia/YS

– Vi kan ikke akseptere at de med lave og middels inntekter gis økte levekostnader for å finansiere skattekutt til den prosenten som har størst formue, sier Skjæggerud

24. juni la Skattekommisjonen fram sin rapport. Den inneholder en rekke anbefalinger til helhetlige endringer i innretningen på skattesystemet. Anbefalingene skal ligge til grunn for en stortingsmelding om innretning på skattesystemet som er planlagt i 2027. De vil være gjenstand for forhandlinger i Stortinget.

Positivt med lavere inntektsskatt

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud roser kommisjonen for å foreslå brede skattekutt på lave og middels inntekter, både gjennom redusert generell inntektsskatt og økt personfradrag.

– YS har spilt inn til Skattekommisjonen at de med lave og middels inntekter bør få lavere inntektsskatt, for å gi bedre hverdagsøkonomi og gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Vi er glade for at vi har blitt lyttet til på dette området, sier Skjæggerud

Kritisk til kutt i formuesskatten

Samtidig er Skjæggerud bekymret for at de som er i arbeid skal finansiere for store skattekutt til de med størst formue.

- Kommisjonen anbefaler mellom 6 og 23 milliarder i kutt i formuesskatten. Mellom 45 og 60 prosent av dette vil tilfalle den prosenten som har mest fra før. Det er ikke rimelig at de som har store formuer skal få massive skattekutt, på bekosning av arbeidstakerne, sier han.

YS-lederen er mer positiv til endringene i innretning på formuesskatten. Skattekommisjonen foreslår en ny beregningsmetode for bolig- og aksjeeiere, der verdsettelsesrabatten fjernes og erstattes med et bunnfradrag på 7 millioner for bolig.

– De foreslåtte endringene vil gjøre at formue beskattes mer rettferdig, samtidig som de skjermer vanlige boliger opp til 7 millioner kroner. YS mener dette er en mer rimelig måte å beregne formue på, og støtter kommisjonens anbefalinger, sier han.

Bekymret for dyrere nødvendighetsgoder

Skattekommisjonen foreslår å øke merverdiavgiften på kultur, trening og persontransport. Skjæggerud mener dette vil ramme skjevt, og er bekymret for økte levekostnader for de som har lave og middels inntekter.

– Vi ser allerede at mange sliter med økende levekostnader. Da stemmer det dårlig å gi vanlige folk økte kostnader gjennom dyrere kulturtilbud, trening og at det blir dyrere å reise kollektivt. Vi ser også med bekymring på at nødvendighetsvarer som forsikring vil få et stort prishopp, i en tid der mange allerede sliter i dyrtida, sier han.

Skjæggerud har en klar melding til stortingspolitikerne som skal ta stilling til forslagene:

– Det er ikke rimelig å øke levekostnadene til de med vanlige inntekter for å finansiere kutt i formuesskatten. Det er de med aller størst formuer som får brorparten av kuttene, mens regningen sendes til arbeidstakerne. Våre medlemmer skal ikke finansiere skattekutt til de som har mest, sier han.

Interessert i å lese mer om forslagene fra kommisjonen - utvid fanene under:

Oppgavene

Skattekommisjonens oppgave var ikke liten. De skulle foreslå tiltak som bidrar til

• Et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv

• Langsiktig vekstevne i økonomien

• Forutsigbarhet i skattesystemet over tid og på tvers av politiske skillelinjer

• Robuste skatteinntekter til finansiering av offentlige oppgaver

• Arbeidsinsentiver og effektiv ressursbruk

• Husholdningenes levekostnader

• Sosial og geografisk omfordeling

• Behovet for omstilling, blant annet som følge av demografi, klima og nedgang i petroleumsvirksomheten

• Hensynet til administrative kostnader for skattemyndigheter og skattytere

• At skattesystemet er tilpasset strukturelle endringer i økonomien og langsiktige utfordringer som demografi, arbeidskraftmangel og produktivitetsutvikling

Virkemidlene

• Endringer i balansen mellom skatter og avgifter på arbeid, kapital, sparing og forbruk.

• Hvilke lettelser som er viktigst, dersom reformen samlet sett innebærer netto skatte- og avgiftslettelser.

• Tiltak for å redusere uønskede skattetilpasninger

• Forenklinger som reduserer administrative og etterlevelseskostnader

Forslagene

• Omlegging og store kutt i formueskatten

  Kommisjonen foreslår en omlegging i formueskatten, som blant annet innebærer et kutt i formueskattesatsen. I dag er satsen 1,0 prosent på formuer opp til 21,5 millioner, og 1,1 prosent på andre formuer. Kommisjonsmedlemmene har ikke klart å bli enige om en ny sats, men er enige om at satsen skal ligge mellom 0,25 og 0,75 prosent. Dette innebærer et vesentlig kutt i formueskatten.

  Samtidig foreslår kommisjonen å fjerne verdsettelsesrabattene på formueskatten. I dag betaler man for eksempel formueskatt på 25 prosent av markedsverdien av primærbolig under 10 millioner kroner, på 70 prosent av verdiene av driftsmidler, og på 80 prosent på verdiene av aksjer. Det å fjerne verdsettelsesrabattene innebærer isolert sett en økning i formueskatten.

  Kommisjonen foreslår å opprettholde prinsippet om at egen bolig skal være fordelaktig skattemessig, men foreslår at dagens verdsettelsesrabatt erstattes med et bunnfradrag per primærbolig. Kommisjonen legger opp til at dette bunnfradraget er på sju millioner kroner dersom den nye formueskattesatsen blir på 0,75 prosent. Dette innebærer at man kan eie egen bolig til en netto verdi (markedsverdi fratrukket gjeld) på opp til 7 millioner uten å betale formueskatt.

  Omleggingen fra en prosentvis verdsettelsesrabatt som virker likt for alle boligverdier til et relativt høyt bunnfradrag innebærer i seg selv en omfordeling i boligbeskatningen: Eiere av relativt rimelige boliger kommer bedre ut sammenliknet med nå, mens eiere av dyre boliger må betale mer.

  Kommisjonen mener at det også er behov for mer presise verdivurderinger på formuesobjekter, blant annet på fritidsboliger.

  Det generelle bunnfradraget for formueskatt heves marginalt, fra 1,9 til 2,0 millioner kroner. Isolert sett innebærer dette et marginalt kutt i formueskatten.

  Samlet sett er disse tiltakene knyttet til formueskatten beregnet til å kutte inntektene fra formueskatt med mellom seks og 25 milliarder. Det er i særdeleshet de med høyest formue som vil oppleve de største skattekuttene dersom disse foreslåtte endringene i formueskatten blir innført.

• Gevinst ved salg av fritidsbolig og bolig skal skattlegges mer

  Slik reglene er i dag kan du selge fritidsbolig skattefritt hvis du har eid den i minst fem år og brukt den i minst fem av de siste åtte årene. Ellers skattlegges gevinsten ved salg med 22 prosent. Nå foreslår skattekommisjonen at gevinsten på salg skal beskattes 22 prosent uavhengig av hvor lenge du har eid fritidsboligen. De nye skattereglene vil kun gjelde for verdiøkning oppnådd etter en eventuell regelendring. Personer som per i dag eier fritidsboliger som har steget mye i verdi siden de overtok dem, trenger altså ikke å skynde seg å selge fritidsboligen for å oppnå skattefritak på fortjenesten. Kommisjonen peker også på at en mer treffsikker verdsettelse bør inngå i et kommende skatteforlik.

  Ved salg av egen bolig foreslår kommisjonen at du må ha bodd i boligen i tre av de siste fem årene for å kunne selge skattefritt. I dag er kravene at du har bodd i boligen minst tolv måneder av de to siste årene. Formålet er blant annet å gjøre boligflipping mindre lukrativt. De gunstige skattereglene på primærbolig skal være forbeholdt det som reelt sett er hjemmene til folk.
  

• Økning i merverdiavgift (mva)

  Kommisjonen foreslår å øke den laveste satsen på 12 prosent til 15 prosent. I dag er det blant annet persontransport, overnatting, billetter til kino og idrettsarrangementer som belastes 12 prosent. Mva på mat ligger allerede på 15 prosent, og vil altså ikke berøres av denne endringen.

  Elbilfordelene foreslås utfaset, som innebærer en økning i inntekter til staten på 10 milliarder i året.

  Kommisjonen foreslår å innføre 25 prosent merverdiavgift på skadeforsikring, som i dag er unntatt merverdiavgift. Skadeforsikring omfatter forsikringer av blant annet bolig, innbo, bil og reise, men omfatter ikke personforsikringer som for eksempel livsforsikring og uføreforsikring. Finanstjenester er i dag unntatt merverdiavgift i mange land, siden det er utfordrende å skille verdien av tjenesten man kjøper fra verdien av kapitalen man får tilgang til om man for eksempel tar opp et lån. Til gjengjeld betaler finansforetak i dag en egen finansskatt tilsvarende fem prosent av lønnsmassen. Disse særegne finansskattene foreslår kommisjonen å fase ut. Samlet sett innebærer innføring av mva på skadeforsikring og utfasing av finansskatten en inntjening på 2,5 mrd i året. Vi må altså legge til grunn at skadeforsikring samlet sett vil bli dyrere enn tidligere.
  

• Kutt i inntektsskatt

  Kommisjonen vil foreslå å gjøre endringer i inntektsskatten ved å øke personfradrag og kutte i trygdeavgiften.

  Personfradraget er det bredeste, mest generelle bunnfradraget på inntekt. Også trygdemottakere vil nyte godt av økt personfradrag. Kommisjonen foreslår å øke personfradraget med 10 000 kr. Det innebærer i seg selv at arbeidstakere og trygdede med inntekt over ca 115 000 vil sitte igjen med om lag 2 200 kr mer per år.

  Trygdeavgiften betales på det som kalles personinntekt – uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, næringsinntekt og lønn inngår i personinntekten på akkurat samme måte. I dag er trygdeavgiften 7,6 % på alle disse inntektene bortsett fra næringsinntekt, der er den 10,8 prosent. Kommisjonen foreslår å redusere trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng. En person med inntekt på 600 000 kr i året vil altså sitte igjen med 3 000 kr mer per år, som følge av dette kuttet.

  Økt personfradrag og kutt i trygdeavgift har litt ulik effekt på fordelingen av inntekt: Økt personfradrag vil komme de som tjener lite, men likevel over personfradragsgrensa relativt sett mest til gode: Alle vil merke samme besparelsene i kroner, men som andel av inntekten vil dette kronekuttet være størst for de som tjener lite i utgangspunktet. Et flatt kutt i trygdeavgiften vil ha lik prosentvis effekt på inntekt for alle, men i kroner gi mest til de som tjener mest i utgangspunktet.

  Kommisjonen foreslår også å fjerne pensjonsskattefradraget for de mellom 62 og 67 år, noe som styrker insentivene til å stå lenger i arbeid. Kommisjonen foreslår at også denne endringen innfases over tid, slik at de som benytter seg av dette fradraget i dag ikke berøres.

  Til sist foreslår kommisjonen å utvide opsjonsskatteordningen. Det innebærer i praksis at det blir noe mer gunstig å være medeier i bedriften man jobber i.Selv om konsekvensene av forslagene innen inntektsskatt er relativt begrenset for den enkelte, berører de svært mange personer, og konsekvensene for samlede skatteinntekter per år av disse endringene, er en reduksjon på 18,5 milliarder kroner.
  

• Skatt på aksjeutbytte og utflytting

  Kommisjonen foreslår å videreføre aksjonærmodellen, men med enkelte justeringer. Blant annet foreslås en høyere skjermingsrente. Skjermingsrenten skal skjerme en normal avkastning fra utbytteskatt, slik at det i større grad bare er avkastning utover en normal rente som beskattes. En høyere skjermingsrente vil derfor redusere skatten på aksjeutbytte og gevinster for mange aksjonærer.

  Kommisjonen foreslår også å videreføre utflyttingsskatten, som innebærer at personer med store aksjeverdier kan bli skattlagt for gevinster som har oppstått mens de har vært skattemessig bosatt i Norge, selv om gevinsten ikke er realisert før de flytter ut av landet. Samtidig foreslår kommisjonen mer fleksible betalingsordninger enn i dag, slik at skatten i mindre grad må betales umiddelbart ved utflytting.

  Forslagene innebærer samlet sett en viss lettelse i beskatningen av aksjeinntekter sammenlignet med dagens regler. Slike lettelser var ikke nødvendigvis hensikten i seg selv. Kommisjonen begrunner tiltakene med behov for å gjøre systemet mer nøytralt og redusere forskjellen mellom ulike kapitalplasseringer.

Konsekvenser av forslagene

Samlet sett har kommisjonen beregnet at forslagene vil gi mellom 4,1 og 23 milliarder lavere skatteinntekter i året. Det store spennet skyldes at forslaget til formueskattesats er formidlet som et intervall, mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Forslagene virker i ulik retning på fordeling. De foreslåtte endringene i formueskatten vil øke ulikheten i samfunnet uansett hvilken skattesats som blir valgt: Med en sats på 0,75 pst. vil om lag 45 pst. av lettelsen på 6,3 mrd. kroner tilfalle den ene prosenten med høyest formue, mens med en sats på 0,25 pst. vil om lag 60 pst. av lettelsen på 25,2 mrd. kroner tilfalle den rikeste prosenten. De mindre endringene i skatt på aksjeutbytte og utflytting vil også bidra til økt ulikhet.

Økning i personfradraget vil bidra omfordelende. Økt merverdiavgift på ulike varer vil føre til at de rikeste, som forbruker mer av disse varene, også betaler mer av mva-økningen, men her er det også relevant å se forbruk i forhold til inntektsnivå. Om lavinntektsgrupper bruker en større andel av sin inntekt på nødvendighetsgoder som for eksempel forsikring og kollektivreiser, så vil økningen i merverdiavgiftene på disse produktene også kunne sies å bidra til økt ulikhet.