top of page
Photo Studio Lights

Nyheter fra NT

  • Forfatterens bildeNT Nett

Kampen mot økonomisk kriminalitet

Det har den siste tiden vært flere oppslag om økonomisk kriminalitet i media, og flere toppledere har slått alarm. Økonomisk kriminalitet er ikke ukjent for Tolletaten da det faller inn under mye av det arbeidet etaten gjør, både i vareførselsdivisjonen og grensedivisjonen.



Norsk Tollerforbund mener at svekket kontrollevne i grensedivisjonen, men også spesielt i vareførselsdivisjonen, herunder deklarasjonsbehandling og etterkontroll (toll- og vareførselsrevisjon), så taper Norge kampen mot de kriminelle.



Skattedirektøren advarer

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark. foto: Skatteetaten

Det stod i Dagsavisen 6. februar 2024 at politiet i 2023, henla rundt halvparten av sakene om økonomisk kriminalitet fra Skatteetaten. Av 117 avsluttede saker ble 57 saker henlagt. Både skattedirektør Funnemark og Økokrim-sjef Lønseth er bekymret. Det samme er flere politikere. Dagsavisen skriver videre at Lønseth likevel er klar på at det er uforsvarlig å bruke mer ressurser enn de gjør på skattesakene. De har ikke nok ressurser.


Skattedirektøren har også vært ute i Nordnorsk Debatt den 5. februar 2024 med overskriften «Digital manipulasjon, grenseløse kriminelle og bestillingsforbrytelser. Hvordan skal samfunnet bekjempe økonomisk kriminalitet og skatte- og avgiftskriminalitet?» Stikkord i saken er «digital manipulasjon», «grenseløse lovbrudd i høyt tempo», «bestillingsforbrytelser» og «multikriminalitet». Med «multikriminalitet» mener Funnemark at det er de samme grupperingene (multikriminelle) som står for all organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskehandel og økonomisk kriminalitet.  

Artikkelen avsluttes med følgende sitat:

«Fremover må politi- og påtalemyndigheten, kontrolletatene, finansnæringen, organisasjonene og bedriftene derfor samarbeide mer og bedre for å bekjempe denne typen lovbrudd. Vi må tenke nytt og alle må bidra for at vi skal lykkes».


Stikkord er altså å samarbeide mer og bedre. Alle må tenke nytt og alle må bidra. Og her er Tolletaten viktig, på lik linje med andre statlige kontrolletater.



Over 50% henlegges av Politiet

For å starte med det første. NT registrerer også den høye henleggelsesraten hos politiet. Langt over 50% av Tolletattens saker henlegges. Tross kanskje vanntette bevis, innrømmelser mm. En situasjon som er uholdbar, men som vi mener kan løses ved å tenke nytt. Skal Norge være et land der kriminelle slipper straff og konsekvenser? Både når det kommer til skatteunndragelser, smugling av illegale varer mm.? Er Norge i realiteten et fristed for kriminelle nettverk? 


Påtale- og etterforskningsmyndighet for Tolletaten ble utredet i 2014/2015, av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Toll og politi. Gruppen endte med delt innstilling, hvor politiet til slutt fikk medhold i at denne hjemmel og oppgave, ikke skulle tildeles Tolletaten. Ti år senere har situasjonen blitt stadig mer krevende, da varevolumer og reisende øker i omfang, samtidig som politiet fortsetter å henlegge saker fra Tolletaten.


Det er liten tvil om at også når det kommer til økonomisk kriminalitet, er Tolletaten en viktig aktør. Økonomisk kriminalitet er grenseløs kriminalitet, og etaten er sentrale mot skatte- avgifts- og tollunndragelser, valutasmugling, ulovlige innførte og utførte varer, manglende etterlevelse av produktkrav, og falske merkevarer, for å nevne noe.


Tolletatens nasjonale trusselvurdering viser for eksempel at valutasmugling og hvitvasking er høyaktuelt. Metodene er mange, og Norge er et attraktivt marked for disse aktørene.



Sitter på avgjørende informasjon

Norsk Tollerforbund mener Tolletaten er en undervurdert etat. Tolletaten har innsikt i og kompetanse på all vareførsel, inn og ut av landet vårt. Helt uvurderlig informasjon. Tolletatens vareførselskompetanse, varestrømsinformasjon, etterretning og kontrollkompetanse, sammen med tilstedeværelse på grensen, kan være avgjørende i kampen mot økonomisk kriminalitet.


Da gjenstår alvoret med kontrollevnen til Tolletaten. Norsk Tollerforbund har lenge advart om den svekkede kontrollevnen i førstelinjen på grensene våre. Men utviklingen i ressurser og kontroll i de registrerte varestrømmene er like ille. Dette skaper et mekka for kriminelle nettverk og aktører.


NT må også, som skattedirektøren nevner, si at de som velger å ikke være lovlydige, må oppleve at de ulovlige handlingene får konsekvenser. På flere områder, har Tolletaten knapt sanksjonsmuligheter mot de kriminelle. Sammen med den høye andelen henleggelser fra politiet, er vi på vei til å miste kontrollen.


Dramatisk nedgang

Statistikk fra vareførselsdivisjonen i Tolletatenen viser dramatiske tall. Fra 2017 til 2022 er antall kontroller sunket med 40%. Ser man på kontrollert andel av volumene i prosent, så er den halvert. Tolletaten går fra en kontrollprosent på 2,28 til 1,22. Når man ser på antallet etterkontroller og utviklingen her, har tallet sunket med 70% fra 2019 til 2022! Dette er tall ingen av oss ønsker å se. Dette er tall som ikke burde vært mulig og som beskriver en situasjon som ikke kan fortsette.


Det må nå et løft til i Tolletaten for at man faktisk skal kunne være den aktøren den er ment å være. Løftet må skje på flere fronter. Det må løftes både i den registrerte og uregistrerte varestrømmen, i etterretning og analyse innenfor både VD og GD, ikke minst så må det løftes i form av riktig bemanning med rett kompetanse. Alt henger sammen med alt. Tolletatens arbeid gjøres i én og samme varestrøm og det er én etat. Det må man ikke glemme!

Comments


bottom of page