Norsk Tollerforbund kan ikke akseptere at tollfaglig kompetanse og erfaring ikke verdsettes høyere enn det gjør i dag.
NTs påstand er at Tolletaten har satt seg i en uholdbar situasjon, og dersom det ikke tas konkrete grep vil utfordringen fortsette å forsterke seg, og kostnadene i andre enden bli betydelig større enn kostnaden ved å ta grep nå.
— Vi kan ikke akseptere at en stor andel av dagens tollfaglig ansatte defineres som lavtlønte.
Karin Tanderø Schaug, forbundsleder NT
Sakker akterut lønnsmessig
Vår påstand er at i løpet av de siste 30 årene har enkelte grupper i Tolletaten sakket kraftig akterut lønnsmessig. Dette gjelder fortrinnsvis ansatte med tollfaglig bakgrunn. Tollere var lønnsledende i staten senest på 90-tallet, men siden den gang har det gått nedover. Det er ulike årsaker til dette. NT redegjorde for både årsaker til nedgangen samt konsekvensene vi mener dette har for etaten.
Definisjonen av lavtlønnsyrke er 90% av industriarbeidernes gjennomsnittslønn (inkludert turnustillegg). Før inntektsåret 2023 tilsvarte det en årslønn på 490 230 kr. Det betyr at ansatte med lønnstrinn 52 eller lavere, er definert som lavtlønnende dersom de jobber dagtid.
Pr 1. januar 2023 hadde Tolletaten 484 ansatte fra lønnstrinn 55 og lavere. 93 av disse jobber ikke turnus.
Dette bildet viser at de aller fleste ligger over selve definisjonen av lavtlønn når man tar med turnustillegg, men det er ingen tvil om at 484 ansatte under lønnstrinn 56 vitner om en lønnspolitikk som har slått feil. NT ønsker også å presisere at grunnlønnen er helt avgjørende for alle ansatte. Turnustillegg er først og fremst en kompensasjon for å jobbe ubekvem arbeidstid.
En feilslått lønnspolitikk
Det er uansett et ubestridelig fakta at gjennomsnittslønn for samtlige tollfaglige stillingskoder var kr 508 000 pr 1. januar 2023. Tilsvarende var gjennomsnittsansiennitet 22 år. Dette faktum viser en feilslått lønnspolitikk og det beviser at etaten over lengre tid har feilet ovenfor tollfaglig ansatte.
NTs forslag til løsning innebærer en bærekraftig og fremtidsrettet lønnspolitikk. En lønnspolitikk som garanterer en minimumsavlønning for samtlige tollfaglige stillingskoder og som er i tråd med samfunnsutviklingen. Den vil også være i tråd med avlønningsnivåer i resten av etaten og gjenskape en balanse som har vært fraværende i altfor lang tid.
Hvordan gjør andre virksomheter det?
For å finne en retning har NT valgt å se til andre profesjonsutdanninger innen både stat og kommune. For eksempel kriminalomsorg, politi, sykepleier, lærer, brann, barnehage mm. Flere av disse utdanningene har avtaler med garantilønn basert på ansiennitet, utdanning/kompetanse og ansvarsområde, da fra 0-16 år.
Senest denne uken, under forhandlinger mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, ble minimumsavlønning for sykepleiere med 10 års ansiennitet hevet til 565 000, mens spesialsykepleiere/jordmødre vil tjene minimum 650 000. Dette som et eksempel. Vi mener at en lønnspolitikk mer i denne retning, på sikt, vil gagne alle ansatte i Tolletaten uansett utdanning/bakgrunn, divisjon eller ansvarsområde.
Ballen er spilt fra NT. Vi har lagt et konkret forslag til løsning på bordet, men er også lydhøre for andre forslag til løsning. Spørsmålet blir om arbeidsgiver velger å ta ballen eller ikke.
Last ned NTs presentasjon av Garantilønn i Tolletaten her:
NT besluttet i vinter å nedsette et arbeidsutvalg som skulle jobbe frem et konkret forslag til en garantilønnordning for etaten. Utvalget ble ledet av Karin Tanderø Schaug (forbundsleder), sammen med Stine Bråten (divisjonstillitsvalgt og leder i NT-VD), Kristian Mentzoni (Leder NT Oslofjord), Nina Sypriansen (nestleder NT), Irene Skancke Bratteberg (leder NTs lønnsutvalg), Ron E Pedersen (divisjonstillitsvalgt GD) og Lars Syversen (nestleder NT Gardermoen). Forslaget er videre forankret i forbundsstyret til Norsk Tollerforbund.