Er vi de eneste voksne i rommet?

I opptakten til forhandlingene om ny tariffavtale i staten føles det som å være vitne til et barnslig teater.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat (t.v) og Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk tollerforbund. foto: Vetle Daler, Parat

– LO Stat og Akademikerne står på hver sin side av gjerdet. LO skriker etter en avtale på sine premisser, og Akademikerne skriker etter sin egen avtale – men ingen er villige til å gi en tomme. I midten står vi i YS Stat, klare til å forhandle og finne løsninger, men våre stemmer drukner i støyen fra de to store elefantene.

Hvem kjemper for helheten?

– Det er frustrerende å se hvordan ideologiske skillelinjer og prinsipielle motsetninger hindrer sunn fornuft. LO Stat kjemper for lavtlønte, Akademikerne for de høytlønnede, men hvem kjemper for helheten? Hvem ser at staten trenger en avtale som er rettferdig og bærekraftig for alle statsansatte, uavhengig av fagforeningstilhørighet?

– Vi i YS Stat har en klar visjon: Vi ønsker likelydende tariffavtaler som sikrer at lønnsutviklingen i staten ikke dikteres av hvilken tariffavtale du tilhører.

– Det er frustrerende å se hvordan ideologiske skillelinjer og prinsipielle motsetninger hindrer sunn fornuft.

Kompromiss er ikke nederlag

– Alle ansatte i staten er like viktige, uansett utdanning, arbeidsoppgaver eller kvalifikasjoner. Staten er avhengig av hver eneste medarbeider for å utføre sine samfunnsoppdrag og holde hjulene i gang.

– Det er på tide at LO Stat og Akademikerne innser at kompromiss ikke er et nederlag, men en nødvendighet for å sikre en god og rettferdig tariffavtale for alle statsansatte. Kanskje det er på tide at de slutter å krangle og begynner å oppføre seg som ansvarlige voksne.

Hilsen to stolte statsansatte:

Unn Kristin Olsen, leder i Parat/1. nestleder i YS Stat og

Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund/ 2. nestleder i YS Stat