Ferdig forhandlet: Organiserte fikk best uttelling
Det lokale lønnsoppgjøret i Tolletaten er ferdig forhandlet. Resultatet viser et tydelig mønster: Det lønner seg å være organisert i en fagforening.
På divisjonsnivå har 63 % av de ansatte fått uttelling, med et gjennomsnittlig tillegg på 10 883 kroner hver. Samtidig viser oppgjøret at organiserte medlemmer har fått vesentlig bedre uttelling enn uorganiserte.
For Norsk Tollerforbund har årets forhandlinger handlet om mer enn å fordele en pott. Det har handlet om å rette opp skjevheter, løfte grupper som har blitt hengende etter, og sikre at medlemmenes lønnsutvikling blir fulgt opp over tid.
Når kommer pengene?
Alt som omhandles av lokale forhandlinger har virkningstidspunkt 1. mai og etterbetales fra denne datoen:
det generelle tillegget fremforhandlet på etatsnivå
heving av minimumslønn for tollinspektør, førstetollinspektør, tolloverinspektør og spesialrevisor
det du har fått i de lokale forhandlingene i divisjonene
I tillegg skal ansiennitetsopprykk, turnustillegg og overtid etter 1. mai oppjusteres med bakgrunn i ny og høyere årslønn som grunnlag for beregning.
Alt blir etterbetalt sammen med ordinær lønn i desember. Det vil si man får etterbetalt for åtte måneder, så hver enkelt bør vurdere om man vil legge inn et ekstra skattetrekk i desember.
Ny årslønn vil først oppdateres i DFØ og på lønnsslippen i desember.
Et oppgjør med ulike utgangspunkt
De lokale forhandlingene har foregått ved tre divisjonsbord: GD, VD og Tollbugata. Disse bordene har svært ulike utgangspunkt.
Det gjelder blant annet:
hvilke stillingskoder som dominerer
hvor lang ansiennitet de ansatte har
hvor lønnsnivået ligger fra før
hvilke grupper som tidligere har fått lønnsløft
hvilke grupper som har blitt stående igjen
Slike forskjeller gjør lokale forhandlinger krevende. En ren lik fordeling treffer sjelden godt når lønnsutviklingen har vært ulik over tid. Norsk Tollerforbund har derfor prioritert å se på både historikk, stillingsgrupper og medlemmenes samlede lønnsutvikling.
På divisjonsnivå fikk 63 % av de ansatte uttelling i årets lokale oppgjør, med et gjennomsnitt på 10 883 kroner.
Det er et viktig tall. Ikke fordi alle utfordringer er løst, men fordi det viser at forhandlingsarbeidet har gitt konkret effekt for mange.
Det meste ble gitt på etatsnivå
Norsk Tollerforbund sitt lønnsutvalg har sett litt på statistikk etter lønnsoppgjøret.
Del én av forhandlingene skjedde på etatsnivå i september, der 66% av potten i Tolletaten ble brukt til et generelt tillegg, samt heving av minstelønnsnivå for tollfaglige. Dette slo slik ut for de ulike stillingskodene:
I snitt fikk hver ansatt 13.935 kr, eller 2,02% lønnsøkning. Spesialrevisor kom best ut både i prosent og i kroner, og de tollfaglige stillingskodene kom best ut i prosent. Fagdirektør og ledere fikk mest i kroner, men minst i prosent.
Norsk Tollerforbund sine medlemmer kom bedre ut enn de andre organisasjonene på etatsnivå, på grunn av heving av minstelønn for tollfaglige, samt maks tak på det generelle tillegget.
Du kan lese mer om resultatet på etatsnivå her
Jeg vil ha for at jeg er meg
De fleste av våre medlemmer ønsker at alle skal ivaretas i lønnsforhandlinger gjennom et solid generelt tillegg, som i år. Samtidig knytter det seg alltid stor spenning til resultatet av de lokale forhandlingene ute i divisjonen. I år gikk restpotten på 33% ut til forhandlinger i GD, VD og de Sentrale Divisjonene. Potten ble viderefordelt pro rata etter størrelse. Om lønnsøkningen for den enkelte kommer på etatsnivå eller lokalt i divisjonen, kommer alle myntene fra samme pengesekk, men for mange kan det oppleves mer personlig om det kommer på sistenevnte.
Generelt kan man si at NT vurderer gruppekrav, lønnsutvikling m.m., mens arbeidsgiver er den som fremmer individuelle krav basert på innsats osv. Sluttresultatet blir en kombinasjon av de ulike kravtypene. Hvilke kriterier man kan bli fremmet på finner dere i den lokale lønnspolitikken, og alle krav skal være hjemlet her:
Grensedivisjonen
– Sammen med de avdelingstillitsvalgte i NT ble vi enige om retningen og prioriteringene for våre krav i årets lønnsoppgjør. Etter forhandlingene på etatsnivå, hvor det ble fordelt over 20 millioner kroner, fikk GD tildelt en pott på litt over 4,3 millioner kroner.
Vår hovedprioritering var de gjennomgående stillingskodene som
konsulenter,
førstekonsulenter,
rådgivere og
seniorrådgivere.
Disse gruppene har over tid blitt hengende noe etter i lønn, blant annet fordi de tollfaglige stillingene har fått nye minstenivåer og andre lønnsløft gjennom bestemmelsene i HTA 2.5.3. Samlet sett har lønnsutviklingen for de gjennomgående stillingene vært svakere enn for de tollfaglige stillingene.
Vi har også hatt fokus på andre stillinger som ikke har vært omfattet av slike lønnsløft, samtidig som vi har vurdert den generelle lønnsutviklingen for alle medlemmene våre.
Vi er fornøyde med at så mange av våre medlemmer har fått uttelling i årets oppgjør.
Selv om tilleggene for enkelte ikke nødvendigvis framstår som store isolert sett, har vi lykkes med å få om lag to tredjedeler av medlemmene våre med i fordelingen. Sett i sammenheng med det samlede lønnsoppgjøret mener vi derfor at resultatet er godt.
For første gang har vi gjennomført forhandlinger med fire parter rundt bordet. Det var en ny erfaring og gjorde prosessen mer krevende enn tidligere. Likevel opplevde vi forhandlingene som gode, med et godt forhandlingsklima og konstruktive dialoger. Vi opplevde også at arbeidsgiver lyttet til våre argumenter og var imøtekommende overfor flere av våre krav og argumenter.
Forhandlingsleder GD Lise Arntzen
Forhandlingsdelegasjonen for GD; Lise Arntzen, Jostein Halvorsen og Ida Tangen.
Resultatet i GD viser at mange medlemmer fikk uttelling. Selv om enkelte tillegg ikke framstår som store alene, er det betydningsfullt at om lag to tredjedeler av medlemmene ble med i fordelingen.
Vareførselsdivisjonen
– I år var det litt annerledes enn tidligere. Dette skyldtes at vi nå har en avtale som gjelder for oss, Akademikerne (AKA) og LO/NTL samlet.
Dette betyr at vi sitter ved det samme bordet og forhandler med arbeidsgiver. Tidligere da det var flere avtaler var vår andel av potten klart definert. Nå så er det en pott man må bli enige om fordelingen av. Det betyr i praksis ikke at det er full slåsskamp om de samme pengene, men i teorien kunne det vært det. Skulle det imidlertid vært det at en part hadde fått mye mindre (eller mer) enn sitt medlemstall skulle tilsi, ville man ikke fått til noen avtale.
Når vi går inn i forhandlinger er vårt mål og sørge for best mulig resultat for våre medlemmer. Selvfølgelig mest mulig i koner og øre, men også at disse kronene og ørene blir fordelt mest mulig rettferdig. Vi ser på lønnsutvikling, uberettigede lønnsforskjeller, interne skjevheter (seksjoner/geografi) og andre objektive momenter. Det er arbeidsgiver som vurderer innsats og egnethet.
Så er det sånn da at dette er forhandlinger, som det heter «mellom likeverdige parter». I alle forhandlinger er det sånn at det, frustrerende nok, må enighet til. Det vil si at det er snakk om å ta og gi. Vi har ikke anledning til å gå i detaljer om selve forhandlingene, da disse er taushetsbelagt.
Jeg går ikke inn på hvordan oppgjøret er lagt opp, eller hvorfor ting bli som det blir. Ikke fordi det ikke er interessant, noe det i høyeste grad er. Vi i VD vil imidlertid invitere til et medlemsmøte på Teams så snart vi kan. Der vil vi fortelle litt om lønnsoppgjør, de forskjellige nivåene, hva skjer fra innlevering av krav, og hvorfor. Vi vil også prøve å forklare hvorfor resultatet blir som det blir. Vi vil også åpne for spørsmål. Ikke på individnivå, men generelle som gjør at det forhåpentligvis skapes en forståelse av mekanismene i et oppgjør.
Så vet jeg at det som alltid er noen som er fornøyde og noen som er misfornøyde. Dette er noe vi må leve med så lenge vi har denne typen lønnsoppgjør. Er det noen som har umiddelbare spørsmål eller reaksjoner er jeg som alltid tilgjengelig.
Forhandlingsleder VD Lars Kristian Johnsen
Forhandlingsdelegasjon i VD: Lars Kristian Johnsen, Vigdis H. Kristiansen, Stine Bråten
De sentrale divisjonene
– Vi ble fornøyde med det samlede resultatet og våre medlemmer kom godt ut i forhold til lønnsmassen som vi utgjør. Vi kom litt bedre ut prosentmessig enn i fjor.
Lønnsutvalget i SD har brukt hele spekteret av lønnspolitikken; dårlig lønnsutvikling, utdanning, resultater, bidrag til arbeidsmiljø, m.m. for å få lønnsuttelling for flest mulig medlemmer. Vi hadde også et øye til rådgivere med lavere lønn enn tollover og over 10 års stillingsansiennitet. Vi fikk ikke løftet alle berørte på dette området i år.
Minner om at det er din nærmeste leder som skal kunne forklare lønnsvurderingen for hver enkelt. Dere kan også kontakte oss ved behov.
Stian Aasetre Forhandlingsleder SD
Forhandlingsdelegasjon SD: Stian Aasetre, Susann Nilsen, Geir Tore Gudbrandsen
Statistikk fra oppgjøret i divisjonene
Lønnsutvalget har sett på resultatet i divisjonene fordelt på stillingskoder. Bare de store gruppene er opplistet særskilt, men alle ansatte er med i den blå linjen som viser snittet:
63,4% av de ansatte fikk hevet årslønnen sin i forhandlingene på divisjonsnivå, og i snitt fikk disse 10.883 kr lokalt. I tillegg fikk 48 ansatte endret stillingskode.
Rådgivere og seniorrådgivere ble prioritert i divisjonene, og resultatet viser at dette er de stillingskodene der flest fikk uttelling, og med høyest beløp.
Kvinneandelen av lønnsmassen i Tolletaten utgjør 47%, mens 49% av midlene ble tildelt kvinner. Altså 2% mer enn pro rata gikk til kvinner.
Det lønner seg å være organisert i en fagforening
På divisjonsnivå beregnes pottene ut ifra en prosent% av årslønnen til alle i de respektive divisjonene. Dette gjelder også de uorganiserte, som bringer til bords like mye penger som alle andre. Sluttresultatet viser likevel at medlemmer i en fagforening får adskillig mer enn de uorganiserte. Det er viktig for alle fagforeningene.
I divisjonene ble resultatet slik i år:
40% av de uorganiserte sine penger ble altså omfordelt til andre.
Fire parter rundt bordet gjorde prosessen mer krevende
Årets forhandlinger skilte seg også ut på en annen måte. For første gang ble det gjennomført forhandlinger med fire parter rundt bordet.
Det ga en ny dynamikk. Flere parter betyr flere prioriteringer, flere krav og mer krevende avveininger. Forhandlingsrommet blir annerledes når flere organisasjoner skal kjempe for sine medlemmer innenfor den samme rammen.
Likevel viser resultatet at Norsk Tollerforbund har fått gjennomslag for viktige prioriteringer. NT mener oppgjøret er godt sett i sammenheng med den samlede rammen og hvor mange medlemmer som faktisk fikk uttelling.
Det er også en påminnelse om at lokale forhandlinger ikke bare handler om de siste timene ved bordet. Arbeidet starter lenge før. Tillitsvalgte samler inn kunnskap, vurderer lønnsutvikling, drøfter prioriteringer og bygger krav som kan begrunnes. Dette er et arbeid som pågår året igjennom.
Organisering gir reell forhandlingskraft
Et sentralt poeng i årets oppgjør er forskjellen mellom organiserte og uorganiserte ansatte. Når resultatet viser at organiserte får bedre uttelling, handler det ikke om tilfeldigheter.
Medlemskap i NT gir medlemmene en stemme inn i prioriteringene. Den gir forhandlerne et mandat, et grunnlag og en samlet styrke. Det gjør det mulig å løfte fram grupper som ellers lett kan bli oversett.
For den enkelte kan et lokalt tillegg virke begrenset. Men lønn utvikler seg over tid. Et tillegg i år påvirker også framtidige prosentvise tillegg, pensjonsgrunnlag og senere forhandlinger. Derfor betyr også mindre løft mer enn de kan se ut til ved første blikk.
Å være organisert i NT betyr også at vi følger med på helheten. Hvem har blitt hengende etter? Hvilke stillingsgrupper har hatt svakere utvikling? Hvor har tidligere lønnsløft truffet, og hvor har de ikke truffet?
Resultatet må ses i sammenheng
Årets lokale oppgjør løser ikke alle lønnsmessige utfordringer i Tolletaten. Forskjellene mellom divisjonene, stillingskodene og historikken gjør dette til et langsiktig arbeid.
Samtidig er resultatet tydelig. Mange har fått uttelling, prioriterte grupper er løftet, og organiserte ansatte har kommet bedre ut enn uorganiserte.
For Norsk Tollerforbund gir det grunn til å være fornøyd med årets oppgjør, særlig fordi forbundet har klart å få mange medlemmer med i fordelingen innenfor en begrenset ramme.
Det viktigste framover blir å holde trykket oppe. Lønnsutvikling skjer ikke i ett oppgjør alene. Den bygges gjennom systematisk arbeid, gode prioriteringer og sterke fellesskap.
Årets resultat viser nettopp det: Organisering virker.
Kommentarer