Samboerkontrakt - når er det lurt, og hva bør den inneholde?

Lær om hva du kan bruke advokatavtalen til del II

En samboerkontrakt regulerer økonomiske forhold dersom et samliv tar slutt. Det bidrar til å forebygge uenighet og konflikter.

En samboerkontrakt er en avtale mellom samboere som regulerer de økonomiske forholdene dersom samlivet tar slutt. Mange tenker at dette er unødvendig når forholdet er godt, men erfaring viser at klare avtaler forebygger uenighet og konflikter senere.

Av advokat Mariette Garborg, Advokatfirmaet Lindbekk Sandnes & Co.

Uten en samboerkontrakt gjelder alminnelige formuesregler: hver beholder sitt, og eierandelene følger innskutt kapital og gjeldsansvar. Dette kan fort skape konflikter dersom dere har investert ulikt, eller dersom den ene har bidratt på andre måter – for eksempel ved å ta større ansvar for hjem, barn eller forbruksutgifter.

En tydelig samboerkontrakt skaper trygghet og forutsigbarhet, og reduserer risikoen for konflikter.

Fakta om advokatavtalen (trykk for å utvide)

NT har siden 2021 hatt en avtale med Lindbekk Sandnes & Co (LSCO), tidligere Normann & Co for både juridisk bistand til forbundet ved arbeidsrettslige konflikter, og for privatrettslig bistand til NTs medlemmer.

Som medlem av Norsk Tollerforbund har du tilgang til 15 timer gratis juridisk bistand hvert år, dersom du får behov for det. Hva som inngår i avtalen kan du lese mer om på NTs nettsider: https://www.norsktollerforbund.no/advokattjenester

Alle ordinære medlemmer i Norsk Tollerforbund har denne avtalen inkludert i sitt abonnement da alle blir trukket en ekstraordinær kontingent (pr 2025 kroner 39 pr måned). Andre medlemmer kan abonnere på avtalen for kroner 800 pr år. Dette er med bedre dekning, flere timer enn andre forbund i YS, og det er bredere saksspekter og ikke minst halve prisen av hva konkurrerende fagforeninger kan tilby

Dersom du vil benytte deg av advokatavtalen går du inn på MIN SIDE (via menyen på nettsidene våre) og benytter lenken til advokatavtalen som ligger helt nederst på MIN SIDE:

I denne artikkelserien vil vi legge ut aktuell informasjon om ulike temaer som det kan være aktuelt å benytte advokatavtalen til, foreløpig er følgende artikler planlagt:

• Fremtidsfullmakt (del I)

• Samboerkontrakt (denne)

• Arv (del III)

Det viktigste: bolig og gjeldsansvar

Boligen er ofte den mest verdifulle eiendelen dere har, og det er her konfliktene oftest oppstår. Derfor er det avgjørende at samboerkontrakten klargjør hvem som eier hvor mye (eierbrøk), og hvem som er ansvarlig for hvilken del av lånet (gjeldsbrøk).

Enkelt forklart: eierbrøken er summen av 1) egenkapitalen du går inn med, pluss 2) den andelen av boliglånet du tar ansvar for. Jo mer du bidrar med totalt sett, desto større eierandel skal du ha.

Hvis dere ønsker å ha lik eierbrøk (50/50), kan dette likevel løses selv om den ene har mindre egenkapital. Da kan den som har mindre egenkapital kompensere ved å ta en større andel av lånet. På den måten får begge like eierandeler, men gjeldsansvaret blir ulikt.

Eksempel: Slik kan eierbrøk beregnes

• Kjøpesum: 4 000 000 kr

• Samboer A skyter inn 1 000 000 kr i egenkapital

• Samboer B skyter inn 500 000 kr i egenkapital

• Resten (2 500 000 kr) finansieres med lån

• De avtaler å dele lånet likt (1 250 000 kr hver)

Total innsats:

• A: 1 000 000 + 1 250 000 = 2 250 000 kr

• B: 500 000 + 1 250 000 = 1 750 000 kr

Eierbrøk:

• A: 2 250 000 / 4 000 000 = 56 %

• B: 1 750 000 / 4 000 000 = 44 %

Dette betyr at A eier 56 % av boligen og B 44 %. Dersom de heller ønsker 50/50 eierskap, må B ta en større del av lånet eller tilføre mer egenkapital for å utligne forskjellen. Hvis dette ikke er nedfelt i en kontrakt, kan det lett bli tvist om hvem som egentlig har bidratt med hva.

Det er også viktig å være bevisst på hvordan man finansierer oppussing. Kostnader til oppussing bør fordeles etter eierbrøken. Hvis ikke, kan den som bidrar mest i praksis komme til å gi en gave til den andre.

Når den ene skal kjøpe seg inn i den andres bolig

En vanlig situasjon er at den ene allerede eier bolig, og den andre skal kjøpe seg inn. Da må dere fastsette en eierandel som er riktig og rettferdig.

For å få til det trenger dere blant annet å vite:

• markedsverdien av boligen på tidspunktet for innkjøpet (for eksempel gjennom en verdivurdering),

• restgjelden på boligen før innkjøpet,

• hvor stor andel den nye samboeren skal kjøpe seg inn med,

• hvordan innkjøpet skal finansieres (egenkapital og/eller låneopptak),

• om dere skal ha felles lån eller separate lån.

Ut fra disse opplysningene kan man regne ut en eierbrøk som samsvarer med den økonomiske innsatsen hver legger inn.

Hvordan beregnes oppgjøret ved salg eller brudd?

Dersom dere senere selger boligen eller går fra hverandre, skjer oppgjøret slik:

1. Først fordeles boligens verdi etter eierbrøken.

2. Deretter trekker hver av dere fra gjelden dere er ansvarlige for.

Dette gir et ryddig oppgjør hvor begge får ut verdier som står i forhold til den økonomiske innsatsen.

Flere forhold kan reguleres

Selv om bolig og gjeldsansvar er det viktigste, kan en samboerkontrakt også regulere andre spørsmål. Det kan for eksempel være eierskap til fritidsbolig, bil eller verdifullt innbo, hvordan verdifullt løsøre skal fordeles, eller om en av dere skal ha forkjøpsrett dersom boligen selges. Hva som bør tas inn i avtalen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Det er likevel viktig å være klar over at en samboerkontrakt ikke kan regulere arv. Dersom dere ønsker å bestemme hva den andre skal arve ved død, må dere i tillegg opprette et testament.

Ønsker du å få bistand til å utarbeide en samboerkontrakt?

Som medlem av Norsk Tollerforbund kan du ta kontakt med Advokatfirmaet Lindbekk Sandnes & Co gjennom advokatavtalen. Medlemskapet gir deg rett til 15 timer gratis privatjuridisk bistand per år. Logg deg inn på MIN SIDE og bruk kontaktlenken i bunnen av siden.