Det er mye som skrives og sies rundt det kommende lønnsoppgjøret. Både AKA, Unio og LO har vært ute med sterk kritikk mot hverandre. Konflikten handler om vi skal ha en eller to tariffavtaler i staten.
Kort oppsummert - YS-Stat og LO-Stat ønsker å gå tilbake til en avtale. Det er flere grunner til det, men det er ikke tvil om at en felles lønnsmasse er viktig. Akademikerne (AKA) og Unio er ikke umiddelbart interessert i det.
Vil ha mer penger for seg selv
Akademikerne er tydelig på at en avtale ikke er ønskelig, først og fremst fordi de ønsker å beholde sin andel av lønnsmasse alene. Av den grunn at lønnsmassen blant Akademikerne er høyere enn lønnsmassen på LO/YS avtalen.
Du kan lese artikkelen om AKAs standpunkt om å gå tilbake til en avtale her: https://e24.no/naeringsliv/i/76bpxv/akademikerne-er-klare-for-aa-streike-gir-ikke-mening-at-alle-skal-tjene-likt
LO på sin side er tydelige på det solidariske og viktigheten av at alle skal med, med sin egen retorikk.
Du kan lese artikkelen om LOs tanker om lønnsoppgjøret i staten her: https://frifagbevegelse.no/ntlmagasinet/ntllederen-vil-sikre-okt-kjopekraft-for-statsansatte--hun-er-klar-pa-hvordan-det-ma-skje-6.158.1028548.d5bb3ff43a
Med andre ord, uenigheten er stor og vårens vakreste eventyr har fått en tøff start.
Det er ingen tvil om at årets forhandlinger blir krevende. Og mye er i spill. Både spørsmålet om en eller to avtaler, hvor langt er man villig til å gå, den økonomiske rammen og fordeling, ikke minst fellesbestemmelsene der kompensasjon og rettighetene våre ligger.
Jeg forventer at all energi brukes på forberedelser og en god strategi til nettopp det. Skittkasting minner mest om dårlig valgkamp. Enten finner vi en løsning og det blir en avtale, eller så blir det ikke det. Det viktigste er uansett å få det beste resultatet for våre medlemmer i staten.
Men nok om det
Vi har i løpet av vinteren kommet med ulike nyhetsbrev om lønn og orientert om hva som skjedde på lønnsområdet i 2023. Og det er ingen tvil om at vi kom et stykke på vei i fjor. Det skal også nevnes at resultatet kommer av store ekstraordinære lønnskrav fra Norsk Tollerforbund og det faktum at etaten la betydelig med midler til 2.5.3 og 2.5.5 forhandlinger.
Jeg vil likevel poengtere at resultatene fra i fjor, ikke vil være en hvilepute i år. Vi fikk rettet opp deler av etterslep vi har slitt med, men for at det faktisk skal stå seg, må vi fortsette å holde trykket oppe. En reallønnsutvikling i 2024 er minst like viktig nå, med tanke på rentekostnader og prisøkning generelt.
Det er også et viktig poeng at vi ikke er i mål med lønnsarbeidet internt i etaten. Det er fortsatt uholdbare forskjeller i etaten og ikke minst ansatte med lang erfaring som ligger altfor lavt i lønn i forhold til oppgaver og ansvar. Sånn sett har vi allerede varslet at det vil komme nye 2.5.3 krav fra Norsk Tollerforbund.
Ser vi til prognosene for prisvekst i 2024, sier TBU rapporten 4,1%. Det er lavere enn 2023, som havnet på 5,5%. Norges Bank på sin side anslår 4,4% mens SSB sier 4,5%. Det er med andre ord en liten spredning i spådommene. Spådommene på lønnsvekst ligger mellom 4,9 fra statsbudsjettet, 5,0 % av Norges Bank mens SSB anslår 5,4%.
Dette skjedde med det sentrale oppgjøret i 2023:
Forventet prisvekst var 4,9, men havnet på 5,5%
Rammen i fjor endte på 5,2%, men etter årsslutt viser TBU tallene at vi endte på en lønnsutvikling i staten på 6,4% (med forsvaret). Uten forsvaret er tallet 5,9%.
For ansatte i Tolletaten, endte gjennomsnittlig lønnsutvikling på hele 7,09%. (se tidligere nyhetsbrev om lønnsutvikling i Tolletaten)
Prognosene som legges frem før forhandlingene, er altså nettopp bare det - Prognoser. Og historisk sett har man bommet på dette ene eller andre veien. I verste tilfeller har det ført til reallønnsnedgang som for eksempel i 2022. Forventet prisvekst er viktig faktor før og under forhandlingene, og noe alle hovedsammenslutninger er opptatt av. Nettopp fordi reallønnsutvikling er avgjørende, spesielt i disse dager.
Per dags dato har ikke NT sendt inn sitt krav til YS-Stat. Det gjøres innen 10 april. Alle lokalforeningene i NT har meldt inn sine innspill, som samles til et samlet krav.
Kravet fra YS stat sendes inn 23. april, med frist 1. mai for avsluttet forhandlinger.
Hva er frontfaget?
Frontfagsmodellen er et system for gjennomføring av tariffoppgjøret. Frontfagsmodellen legger til grunn at lønnsveksten for industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse ikke må være større enn at den beholder sin konkurransekraft.
Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der.
Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere industridød.
Dette ivaretas ved at avtaleområder hvor mange av bedriftene er konkurranseutsatt, eksportindustrien, forhandler først dette kalles frontfaget.
Resultatet fra frontfagsoppgjøret virker som en norm for andre avtaleområder.
SISTE: Allerede brudd i frontfaget
YS-forbundet Parat er en del av frontfaget og forhandler med Norsk Industri på lik linje med Fellesforbundet i LO. Fellesforbundet er mye større enn Parat på dette området, men rent faktisk er det kun disse to forbundene som er en formell del av frontfaget og som forhandler industrioverenskomsten med Norsk Industri. Resultatet av disse forhandlingene danner grunnlaget for alle øvrige tariffoppgjør utover året. Siste nytt nå er at det er brudd og fare for streik over påske Les mer på de eksterne lenkene under.