Kampen for å heve lønnen begynner virkelig å gi resultater

Tolletaten har sett en markant økning i lønningene for tollfaglige stillinger, med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 30.000 kr i 2024. Samtidig har direktørenes lønn nådd nye høyder. Etaten opplever også en nedgang i antall ansatte til tross for flere nyansettelser.

NT har staket ut kursen for de tollfaglige - og lønnskampen begynner å vise til gode resultater for mange.

Denne utviklingen reflekterer en reallønnsøkning på 7,6% over de siste tre årene, og tollere har hatt større lønnsøkning enn både fengselsbetjenter og politibetjenter.

Les oppsummering av saken her (NB: KI-støttet oppsummering, kvalitetssikret av NT Media)

Denne artikkelen gir deg en oversikt over lønnsnivå og bemanning i Tolletaten pr. 1. januar 2025, samt utviklingen av lønninger i ulike stillingskoder. Det fremheves at lønnen for tollfaglige stillinger har økt betydelig, mens direktørenes lønn har økt mest i kroner.

• Lønn for tollfaglige stillinger: Det har vært en økning på i snitt 30.000 kr for tollfaglige stillinger i 2024, med en prosentvis økning på 5,4%. Spesialrevisorer har hatt den høyeste prosentvise økningen på 7,7%.

• Direktørlønninger: Lønn for direktører har økt med 132.000 kr i snitt, men dette skyldes mange nyansatte direktører med høy startlønn.

• Endringer i bemanning: Tolletaten hadde 1508 ansatte pr. 1. januar 2025, en nedgang på 28 fra året før, men det har vært 73 nyansettelser.

• Lønnsutvikling i tre år: Det er en reallønnsøkning på 7,61% for de som har vært ansatte hele perioden fra januar 2022 til januar 2025.

• Sammenligning med andre etater: Tollere har hatt større lønnsøkning enn fengselsbetjenter og politibetjenter de siste tre årene. 6

• Statistikkens begrensninger: Det påpekes at statistikk kan være misvisende, da individuelle lønnsutviklinger kan variere betydelig.

Grunnlag til besvær

Mange medlemmer har etterlyst oppdatert statistikk over lønnsnivået i Tolletaten pr. 1. januar 2025. Grunnet at lokalt oppgjør ble utsatt fra oktober til januar, og det samtidig har vært en stor 2.5.3-forhandling for tollfaglige stillingskoder, har vi måttet vente på oppdatert uttrekk fra SAP.

Siden alle forhandlingene hadde virketidspunkt 1. mai 2024 eller 1. januar 2025, måtte lønn korrigeres før vi kunne begynne å se på statistikk. DFØ hadde ikke registrert alle lønnsendringer for enkeltansatte før på mai-lønn, derfor forsinkelsen.

I tillegg er statistikkgrunnlaget i år med forbehold, da arbeidsgiver dobbeltsjekker manuelt alle som har hatt ansiennitetsopprykk, stillingsendringer etc. i 2024. Det er svært viktig at de ulike lønnstilleggene blir beregnet i korrekt rekkefølge, og det er mange ansatte som skal gjennomgås manuelt. Dette arbeidet ventes å være sluttført i juni.

Hvor mange er vi?

Oppdatert uttrekk fra arbeidsgiver viser at Tolletaten hadde 1508 ansatte pr. 1. januar 2025. Dette er en nedgang på 28 sammenlignet med 1. januar 2024. Samtidig er det så langt i 2025 ansatt 73 nye medarbeidere, 43 av disse er enten ITO eller tidligere tollfaglige ansatte som har returnert til etaten.

Selv om noen ansatte forsvinner og andre kommer til, ser vi at bemanningen i etaten er ganske jevn, og svinger forholdsvis lite fra år til år. Viser ellers til nyhetsbrev fra tidligere i år om turnover i etaten.

Ser vi på de ulike divisjonene, er der endringer divisjonene imellom. Vareførselsdivisjonen er siste året redusert med 11%, og er nå nede i 253 ansatte. Grensedivisjonen er også redusert med 65 ansatte. Hovedgrunnen til dette er at de ansatte som jobbet med etterretning i GD og VD ble flyttet inn i Etterretningsdivisjonen sentralt i fjor vår.

De sentrale divisjonene i Tollbugata har økt fra 348 til 400 ansatte siste år. Her er det også gjennomført interne omorganiseringer, der Juridisk Divisjon er borte og Operativ Stab og Juridisk Stab i stedet er lagt direkte under Tolldirektøren.

Hva tjener vi?

Diagrammet under viser gjennomsnittlig grunnlønn i Tolletaten. Her er ikke funksjonstillegg, turnustillegg etc. medregnet. Grunnlaget gir gjennomsnittslønn i alle i de ulike stillingskodene, uavhengig av hvor lenge man har hatt stillingen eller vært i etaten. Stillinger med færre enn fire ansatte er ikke særskilt opplistet i oversikten, men alle er med i snittet på de fire øverste samlepostene.

Gjennomsnittlig grunnlønn uten tillegg - fordelt på ulike stillingskoder i Tolletaten.

Endringer siste år

Endring i gjennomsnittlig lønnsnivå i løpet av det 2024.

Ser man hele etaten under ett, er lønnsnivået pr. i dag 32.000 kr høyere enn for ett år siden. Lønnsnivå for lederstillinger har økt mest, med i snitt 42.000, der direktører drar opp snittet med en økning på 132 000 kr. Dette betyr derimot ikke at direktører som har vært i etaten en stund, har økt 132´ i lønn i 2024, men vi har det siste året mange nyansatte direktører i Tolletaten som har fått høy lønn ved ansettelse, og med det drar opp gjennomsnittslønnen.

Det ser skikkelig stygt ut for underdirektørene, men noe av forklaringen bak er at det er kommet nye underdirektører til som har betydelig lavere lønn enn de eksisterende. Altså det motsatte som for direktørene.

Tollfaglige stillinger har økt med i snitt 30.000 kr i 2024, og gjennomgående stillingskoder med 27.000 kroner.

Men hva med prosentene?

Tar vi samme grunnlag, men ser på den prosentvise økningen i stedet, får vi et litt annet bilde:

Endring i løpet av siste år målt i prosent.

Bortsett fra direktørlønningene ser vi nå at de tollfaglige stillingene har hatt klart best prosentvis økning. 5,4% for de tollfaglige i snitt, med spesialrevisoren på topp med 7,7%.

Ellers er det tydelig at de gjennomgående stillingskodene som rådgivere og konsulenter har betydelig dårligere utvikling enn både tollfaglige og ledere.

Utvikling siste tre år

Hva om vi gjør samme øvelse, men da for de siste tre årene? Det var i 2022 Norsk Tollerforbund fikk forhandlet frem den første store 2.5.3-gruppeforhandlingen for tollfaglige.

Etatsledelsen har også anerkjent at lønnsnivået for de tollfaglige har vært for lavt sammenlignet med andre grupper i etaten. Etter tre runder med slike gruppeforhandlinger, var vi nå spent på å se om dette faktisk har gjort synlige utslag:

Endringer over tre år med målrettet fokus på lønnsutvikling

I kroner har direktørlønnen fortsatt økt mest, og underdirektørene minst. Gjennomsnittet for en tollfaglig ansatt ligger nær 100.000 i økt årslønn over tre år.

Målt fra utgangspunktet har de tollfaglige hatt størst prosentvis lønnsutvikling de siste tre årene i forhold til andre stillingskoder.

Ser vi på prosentvis økning i grunnlønn, kommer tollinspektøren og de tollfaglige stillingskodene helt klart best ut. Det er kanskje dette diagrammet som best viser resultatet av arbeidet de siste tre årene med å heve lønnsnivået for tollfaglige stillinger.

Rådgiverstillinger

Tollfaglige rådgivere og seniorrådgivere fikk ikke det samme løftet med 3% lønnsøkning 1. januar, slik de tollfaglige stillingskodene fikk. Lønnsutvalget har derfor valgt å se spesifikt på rådgiverstillingene:

Tabellen viser fordeling mellom tollfaglige og ikke-tollfaglige, samt snittlønn og ansiennitet. Siste kolonne viser personlig lønnsøkning i 2024 for de ulike.

Tolletaten har totalt 142 ansatte i rådgiverstillinger som også har tollfaglig bakgrunn. Dette er en ikke ubetydelig gruppe. Men det er heller ikke en ensartet gruppe. Tollfaglige som har søkt rådgiverstillinger har normalt gjort et solid lønnshopp ved ansettelse. Men vi har også rådgivere med lang etatsansiennitet som på et tidspunkt har fått endret stillingskoden sin, uten at nevneverdig lønn fulgte med. Så har vi ledere som har trått tilbake som seniorrådgivere, disse har gjerne høy lønn, men som regel dårlig lønnsutvikling de påfølgende år.

Tolloverinspektører er satt opp for sammenligning, og da ser vi at tolloverinspektører i snitt har fått betydelig mer enn de tollfaglige rådgiverne i 2024. Noe som heller ikke er rart, da førstnevnte har inkludert lønnsoppgangen på 3% som utgjorde ca. 18.000 kr.

Den tollfaglige rådgiveren har noe høyere snittlønn enn tolloverinspektøren, men ligger lavest av i lønn av de ulike rådgivergruppene.

Reallønnsutvikling sett opp mot KPI

KPI – altså generell prisstigning i Norge – har ifølge SSB vært på ca. 2,35 % i 2024. Det vil si at alle med en prosentvis utvikling høyere enn dette har hatt reallønnssoppgang i 2024. Det gjelder de fleste av oss, for om vi tar bort de som ble ansatt i løpet av 2024, og ser på personlig lønnsutvikling for alle som var ansatt hele året, er den på 6,14 %. Altså har vi i Tolletaten som helhet en reallønnsutvikling på i snitt 3,79% høyere enn KPI siste år.

Fra januar 2022 til januar 2025 er KPI steget med 14,69%. For de som har vært ansatt i etaten hele denne perioden, har personlig lønnsøkning i snitt vært 22,30%. Det vil si at vi har hatt en reallønnsøkning på 7,61% de siste tre årene.

Etater å sammenligne seg med

Vi er alltid nysgjerrig på hvordan vi ligger an sammenlignet med politi og fengsel. Vi har sett på SSB sine egne tall, som viser gjennomsnittlig månedslønn. Her snakker vi grunnlønn pluss faste og variable tillegg. Overtid er ikke tatt med:

Sammenligning av gjennomsnittlig månedslønn med lignende yrker.

Det er hyggelig å registrere at dem SSB definerer som tollere har hatt større lønnsøkning de siste tre årene, sammenlignet med fengselsbetjent og politibetjent. Vi har økt 25.440 kr mer i årslønn enn fengselsbetjenten, og 4.320 kr mer enn politibetjenten.

Som dere ser er det svært liten økning i 2024 for alle stillingene, dette skyldes at lønnsoppgjøret for 2024 i praksis ikke ble forhandlet før i 2025 og derfor ikke er med i grunnlaget. Det er likevel sammenlignbart, da det gjelder alle tre etater.

Det vil bli interessant å se status neste år, da NT allerede som kjent har fremforhandlet 3% lønnsøkning for tollfaglige stillingskoder. Når det er sagt har Kriminalomsorgen også fått midler til en større gruppeforhandling i 2025, så hvilken etat som blir lønnsvinneren neste år blir spennende å se.

Statistikk kan lyve

Vi må være bevisst på hva som påvirker statistikken annet enn reine lønnsøkninger. Et eksempel; om det er forholdsvis få i en stillingskode, la oss si 10, der to av de høyest lønnede går av med pensjon og to nye blir ansatt med betydelig lavere lønn, så vil snittet av alle sammenlignet fra ett år til neste vise lavere utvikling i lønn enn det kanskje enkeltpersoner har fått. Og motsatt; av og til slutter noen med lav lønn, og nyansatte blir lønnet høyere.

Det vil også alltid være slik at lønnsutvikling varierer mye fra person til person, og et snitt viser kun nettopp det; et gjennomsnitt. Lønnsutvalget sitter med individuell statistikk på hver enkelt av oss, slik at de som akkurat ikke kom innenfor kriteriene i de ulike forhandlingene, vil vises igjen som de med dårligst lønnsutvikling over tid.

To personer kan ha samme lønn og samme stillingskode, men lønnsutviklingen kan være helt forskjellig. Selv om mange har hatt god lønnsutvikling, ser vi også at det er en del ansatte med faktisk reallønnsnedgang.

Så selv om gjennomsnittlige endringer gir oss en god pekepinn på lønnsutviklingen i Tolletaten, må de som forhandler lønn alltid ha tilgang til og benytte oppdaterte opplysninger på hver enkelt av oss.

Irene Skancke Bratteberg Leder Lønnsutvalget

Les om hvordan NT benytter Kunstig Intelligens?

NT Media benytter kunstig intelligens (KI) for å forbedre effektiviteten og kvaliteten på våre tjenester. KI-teknologier hjelper oss med å analysere store mengder data, automatisere rutineoppgaver, og gi innsikt som støtter beslutningstaking. Vi bruker KI til følgende formål:

• Dataanalyse: KI-algoritmer analyserer store datasett for å identifisere mønstre og trender som kan hjelpe oss med å forbedre våre produkter og tjenester.

• Automatisering: Vi bruker KI til å automatisere repetitive oppgaver, noe som frigjør tid for våre ansatte til å fokusere på mer strategiske oppgaver.

• Innholdsproduksjon: KI-verktøy hjelper oss med å generere og optimalisere innhold, noe som sikrer høy kvalitet og relevans for våre målgrupper.

Vi er forpliktet til å bruke KI på en ansvarlig og etisk måte, og vi tar personvern og datasikkerhet på alvor. Vår bruk av KI er ment for å støtte våre ansatte og forbedre våre tjenester, samtidig som vi respekterer og beskytter våre medlemmers data.

Eksempler på KI-verktøy NT bruker (listen er ikke utfyllende):

MS Copilot, ImageGen, VideoGen, Adobe AI, Grammarly, Chat-GPT, Google Gemini, WIX AI, Writer, Perplexity, Claude AI, Copy AI, Notebook LM