I den siste tiden er det skrevet mye om frykten for økt gjengkriminalitet i Norge. Hva er egentlig gjengkriminalitet? Hva må gjøres for å begrense både kriminaliteten og effekten av denne? Og hvorfor har Tolletaten en så viktig rolle i dette?

Norsk Tollerforbund samarbeider med YS og en rekke andre forbund om å fremme handlingspunkter mot kriminelle gjenger. Dette kommer i et felles dokument senere i år. Norsk Tollerforbund foreslår en "4-3-2-1 strategi" som synliggjør Tolletatens viktige rolle i førstelinjen mot denne typen organisert kriminalitet. Organisert kriminalitet er i sin natur grensekryssende - eller avhengig av grensekryssende varer og tjenester. Og på grensen er det èn etat - Tolletaten.
Den ønskede konsekvensen av Norsk Tollerforbunds strategi er et tryggere samfunn og en større hverdagsberedskap
Hva er gjengkriminalitet?
Norsk Tollerforbund forholder seg til at gjengkriminalitet er flere personer som sammen konspirerer og/eller utfører kriminelle handlinger i den hensikt å skape/beholde en fortjeneste, herunder vinningskriminalitet, voldsutøvelse og trusler, samt organisert arbeid for å vaske utbytte av kriminelle handlinger og på annen måte skjule sine spor av handlingene. I de fleste tilfeller vil gjengkriminalitet ha behov for inn/utføring av menneskelige, materielle og digitale ressurser for å gjennomføre sitt virke – noe som også definerer gjengkriminaliteten som grensekryssende kriminalitet.
Handlingspunktene (4)
En styrket Tolletat med økt kontrollevne vil bidra til å redusere aktiviteten og samfunnstrusselen knyttet til grensekryssende organisert kriminalitet ved å:
Redusere tilgjengeligheten av varer og tjenester som innføres og skaper fortjenesten disse gjengene er ute etter (eksempelvis narkotika, IPR-varer, alkohol/tobakksvarer, trafficking, illegal innvandring etc.)
Redusere muligheten til å flytte fortjenesten inn/ut av landet (eksempelvis økt valutakontroll)
Redusere tilgangen til midlene og verktøyene gjengene bruker i utøvelsen av sin kriminalitet (f.eks våpen, teknisk overvåking, sambandsutstyr mm)
Innhente, bearbeide og dele informasjon om grensekryssende varestrømmer og personer med tilknytning til gjengkriminalitet - med den hensikt å gåre andre og egen etats arbeid mer effektivt og målrettet (som f.eks Skatteetaten, Politiet, Nav m.fl).
Dette er alle punkter som ligger i Tolletatens gjøremål i dag, men begrenset av etatens reduserte evne til å løse sitt samfunnsoppdrag og den underdimensjonerte bemanningen og dekningsgrad, samt noen manglende samarbeidshjemler.
Tiltakene (3)
For å kunne øke effekten av handlingspunktene over så må tre økonomiske og organisatoriske tiltak prioriteres:
Tilføres flere folk
Per i dag så er grenseovergangene så dårlig bemannet at Tolldirektøren selv foreslår å utrede nedleggelser av flere tollsteder, redusere tilstedeværelsen og kutte i utgiftene til turnus. Dette begrunnes med at det er for lite folk til å opprettholde en god nok standard ved nesten alle tollsteder.
Evnen til å gjennomføre kontroll med varestrømmene og de personer som bringer disse med seg, mottakerne og avsenderne, er i dag svært mangelfull
Denne mangelfulle evnen er kjent blant de kriminelle som utnytter svakhetene i det "gjerdet" som Tolletaten skal ha omkring Norges grenser.
Europa ruster opp sine tollmyndigheter med personell, teknologi og utstyr - noe som gjør at Norge fort blir "det svakeste ledd" og dermed en naturlig innføringsportal for transitt videre ut i Norden og Europa.
Manglende ressurser blant politi og toll gjør at Norge fremstår som en frihavn for organiserte kriminelle og deres samfunnsødeleggende virksomhet.
Økt teknologisk utvikling krever stadig mer i form av kompetanse på ulike områder som gjøre det essensielt å beholde nok personell over tid.

Utrustes med mer og bedre utstyr
Varevolumene som skal kontrolleres er enorme og øker for hvert år etaten tilføres ulike skannere, detektorer, kameraovervåkning og annet materiell som kan effektivisere øke kvaliteten på kontrollene.
Nye og oppdaterte IT-verktøyer og systemer er vesentlig for å målrettet identifisere objekter som er ønskelig å kontrollere, samt holde oversikt over det til enhver tid gjeldende trafikkbildet på person- og varestrømmer inn og ut av Norge.
Kjøretøyer og fartøy, droner og annet mobilt utstyr må finnes i tilstrekkelig grad og kvalitet for at personell skal kunne gjennomføre kontroller utenfor de fysisk bemannede grenseovergangene.
Tjenestesteder og kontrollfasiliteter (haller) over hele landet må oppgraderes og vedlikeholdes for å kunne utføre god nok kontroll uavhengig av objektets størrelse og tidspunkt for grensepassering
Personellet må til enhver tid utrustes med tilstrekkelig verneutstyr for å passivt og aktivt sikre seg mot trusler og angrep mot seg selv, kolleger og tredjepart, både under kontrollsituasjoner og pågripelser.
Oppdatere eksisterende, og gis nye kontroll- og samarbeidshjemler
Tolletaten enorme kunnskap og datagrunnlag med varestrømmer og grensetrafikk er undervurdert og utnyttes for lite – i "big data" ligger det svar på mye av det andre etater trenger for å styrke sine tiltak mot gjengkriminalitet.
Tolletaten er etaten som står for kontrollen på grensen. Etaten har hjemmel til å kontrollere varestrømmene, mens det er politiet som har ansvar og hjemmel for personkontrollen. Bistandshjemlene her må utvides slik at Tolletaten kan gjøre en utvidet kontroll også av personer uten at politiet er til stede eller ber om bistand.
Informasjonen fra slik kontroll må kunne deles mer effektivt og uten for store begrensninger, selv om personvern hensyntas.
Unødvendig oppdeling av ressursbruk fører til dobbeltarbeid i flere etater. Tolletaten bør gis etterforskningsmyndighet innenfor sine kontrollområder, og da også et tettere samarbeid med påtalemyndighetene.
Kameraovervåkning i dag kan utnyttes bedre. Informasjon som i dag allerede eller kan hentes inn av kameraovervåkningen langs grensen mot Sverige og Finland er i dag underlagt for ubalanserte regler hvor personvern hindrer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Utvidet lagring, uttrekk for analyse og muligheter til deling i særskilte tilfeller må gjøres mulig.
Utvidet foreleggs- og eventuelt bøtemyndighet vil føre til færre henleggelser hos politiet, og dermed øke dokumentasjonen på lovbrudd og personer knyttet til disse lovbruddene.
Det må fjernes flere juridiske hindre for styrket operativt samarbeid på tvers av etater.
Avanserte teknologi og digitalisering gjør det mer utfordrende og hente ut tilstrekkelig informasjon under kontroller. Tilgang til kontroll med kommunikasjonsmidler og mobiltelfoner vil gjøre avsløringen av mottakere og bakmenn enklere og mer skade de kriminelle gjengene mer enn å bare stans kurerer på fersk gjerning.
Tilstedeværelsen og den naturlig stansen av kjøretøyer i en grensekontroll gjør at kriminelle elementer kan identifiseres og kontrolleres ved inn- og utreise uten at dette krever tilstedeværelse av politiet – hjemmel til å følge kjente kriminelle, som mistenkes å komme til landet for å utøve eller planlegge kriminalitet, ved hjelp av elektronisk sporingsutstyr vil kunne gi muligheter for tilslag ved overleveringer av smuglergods og gi politiet nødvendig etterretning i å kartlegge de kriminelle gjengenes bevegelse og kontakter.
Deling av informasjon må heller ikke begrenses til etater i Norge, men også utvides på tvers av landegrensene.
Politikken (2)
Tolletaten er ikke i stand til å gjennomføre disse tiltakene i dag. Politisk vilje og evne til handling må til for å kunne gjennomføre disse økonomiske og organisatoriske tiltakene. De fleste partiene på Stortinget har den siste tiden offentlig uttrykt sitt ønske om å styrke Tolletaten:
Stortinget må enes om en større varig økning av Tolletatens driftsbudsjetter. En langtidsplan lik den for Forsvaret - og som nå skal lages for politiet bør være en selvfølge.
Myndighetene må utrede, fornye og innføre nytt lovverk som i dag setter uhensiktsmessige juridiske og byråkratiske begrensninger på utøvelsen og effekten av Tolletatens kontrollvirksomhet.

Konsekvensen (1)
Dersom poltikken legges til rette, slik at Tolletaten kan gjennomføre tiltakene vil handlingspunktene bidra til den ønskede konsekvensen:
Et tryggere samfunn og en større hverdagsberedskap.
Felles oppgave
Gjengkriminalitet er en del av den organiserte kriminaliteten. En gruppering, miljøer, gjenger eller individer som er knyttet sammen via den kriminaliteten de begår. Gjenger har ofte større ressurser, stor mobilitet og viser grenseoverskridende adferd - og er mer tilbøyelige til å bruke vold som middel. Kort forklart er det en paraplybetegnelse som dekker alt fra organiserte mafia-grupperinger til kriminelle ungdomsgjenger. Nå snakker media og politikere om de "svenske tilstandene" som vokser seg innover i Norge, men også om de økende ungdomsgjengene spesielt i Oslo.
Samfunnet må dele på oppgavene for å bekjempe denne kriminaliteten og det må gjøres på en rekke områder. Skole og oppvekst, nærmiljø, helse og kriminalomsorg, politi og toll. Det må parallelt jobbes med forebygging, avverging, bekjemping og oppfølging. Tolletaten kan bli en av de viktigste bidragsyterne ved å redusere mange av de forutsetningene gjengene trenger for å utføre sitt kriminelle virke - og fjerne flere av mulighetene til profitt.
Så mange må og skal bidra - men ansvaret ligger hos Stortinget - for dette handler om hva slags samfunn vi ønsker å ha, og det løses ikke med enkle kortsiktige tiltak.
Comments