Et skikkelig skritt i riktig retning!

Regjeringen øker satsingen på Tolletaten med 200 millioner.

SATSER PÅ TOLLETATEN: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). arkivfoto: Celine Lyse Augdal /Finansdepartementet

I år øker Regjeringen budsjettet til Tolletaten med 129,5 millioner kroner. 118 av dem er en varig styrking av driftsbudsjettet. Fra og med 2025-budsjettet økes denne varige økningen til 200 millioner.

– Vi har vist om dette noen dager og det er rett og slett veldig gode nyheter for Tolletaten. Det faktum at det blir 200 millioner på årsbasis gjør det enda bedre, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug etter dagens fremleggelse av Revidert Nasjonalbudsjett (RNB).

Et historisk løft for sikkerhet og trygghet

Forbundsleder Karin Tanderø Schaug sammen med finansminster Trygve Slagsvold Vedum foran Tollbua i Oslo.

"Den viktigste oppgaven for regjeringen er å sikre trygghet for folk. Derfor styrkes forsvaret kraftig, og politiets budsjetter økes for blant annet å bekjempe gjengkriminalitet", skriver regjeringen på sin pressemelding. Innenfor dette satsingsområdet ligger også budsjettøkningen til Tolletaten.

– Tolletaten har en sentral rolle i vår samfunnssikkerhet og håndhevelse av trygg og lovlig vareførsel over våre grenser. De flinke folkene i Tolletaten håndterer på strak arm mange nye og viktige oppgaver som har vært nødvendig i den urolige tiden vi er i, sa Finansminister Trygve Slagsvold Vedum når forslaget til RNB ble lagt frem i dag.

Allerede 3. mai kom nyheten om at Regjeringen ønsket å styrke Tolletaten med 118 millioner i år. Ved den offisielle fremleggelsen av RNB i dag kunne altså Finansminister Vedum vise til at fra styrkingen økes til 200 millioner fra og med neste års statsbudsjett.

Fakta om Regjeringens styrking av Tolletaten i 2024

118 millioner er en varig økning av Tolletatens driftsbudsjett
11,5 millioner er ment å dekke merkostnader i 2024 knyttet til EFTA`s forhandlinger med India, samt løsninger for autentisering av opprinnelseserklæringer og kostnader knyttet til NCTS-5 (les mer om NCTS-5 her).
Fra og med budsjettet for 2025 vil budsjettet økes med 200 millioner.
Styrkingen utgjør en økning på 6 prosent av etatens budsjett i 2024.

Les også:

118 millioner til Tolletaten (NT Nett 3. mai 2024)

Skjerper kampen mot narkotika (VG 3. mai 2024

– Midlene skal brukes til å styrke kontrollevnen, noe NT har frontet lenge. Vi er glad for at regjeringen har lyttet og ser viktigheten av Tolletaten når det kommer til bekjempelse av organisert kriminalitet, sier forbundsleder Schaug og får støtte av finansministeren:

– Vi vil ha mer nasjonal kontroll. Nå styrker vi innsatsen i kampen mot narkotika, den skal stoppes på grensa før den kommer i nærheten av våre ungdommer. Vi skal ha nye scannere, nytt utstyr og flere folk i uniform. Det betyr økt trygghet for deg og meg, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i dagens pressemelding.

Se også:

Presentasjonen av RNB på Stortinget TV

Gir muligheter for økt bemanning og materiell

Skannere er et viktig verktøy for å kontrollere den store mengden varer som krysser norske grenser.

Nøyaktig hva pengene skal gå til dette året er ikke endelig bestemt, men det gir etaten muligheten til å styrke bemanningen utover det den ellers ville hatt muligheter til, samt å investere i helt nødvendig utstyr.

Regjeringen ser for seg følgende områder som kan styrkes:

Ha flere tollere på vakt: Øke den fysiske tilstedeværelsen på grensen og øke kontrollen. Det første kullet fra utdanningen i «Toll, vareførsel og grensekontroll» er ferdig nå i vår, og bevilgningen gjør at Tolletaten kan tilby flere av disse jobb.
Anskaffe nye skannere: Tolletaten kan nå sette i gang arbeidet for å erstatte skannerne som trenger å fornyes i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet. Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk. Nye skannere innebærer store investeringer som må gjennomføres over flere år.
Drive kontroll langs kysten: Fortsatt satse på maritim innsats ved å kunne modernisere og drifte båter og anskaffe utstyr som undervannsdroner.
Anskaffe annet nødvendig kontrollutstyr: Eksempelvis bagasjeskannere, håndholdte røntgenapparater, påvisningsutstyr for ukjent materiale og kjøretøy.

– Etaten jobber nå med å kartlegge hvor disse midlene kan gi mest nytte på en rekke områder, ikke bare i 2024, men for årene som kommer. Vi vil komme tilbake til hvordan midlene konkret vil brukes, men dette er et positivt signal og et steg i riktig retning, sier tolldirektør Øystein Børmer i en egen sak på etatens intranett.

"Det vil gi etaten mulighet til å starte å skifte ut skannere som nærmer seg slutten av sin levetid. Dette gjelder mobile skannere som i dag står plassert i Oslo, Ørje og Brevik. I et flerårig perspektiv gir styrkingen også rom for å anskaffe og bemanne ytterligere mobile skannere, fortrinnsvis på Vestlandet og i Nord-Norge, som vil gi etaten økt evne til å møte utfordringene med narkotikasmugling til havner og i containertrafikken. Styrkingen gir også rom for å ta igjen deler av etterslepet på utskiftning av materiell og nødvendig vedlikehold. Dette er noe som har blitt nedprioritert over flere år for å finansiere nødvendig utvikling av etaten. En slik styrking vil eksempelvis kunne øke etatens evne til å føre kontroll med skips- og containertrafikk", skriver Tolletaten selv om de økte budsjettrammene.

Vil øke antallet tollere

I sin pressemelding skriver Regjeringen at narkotikahandelen utgjør en betydelig trussel for både Norge og resten av Europa. De henviser også til at Kripos i slutten av februar la frem en rapport om kriminelle nettverk i Norge. Av rapportens syv hovedvurderinger knyttet seks seg til smugling av narkotika.

– Narkotikahandelen og den organiserte kriminaliteten er en trussel mot Norge. Vi skal knuse gjengene og bekjempe vold og kriminalitet alle steder og i alle miljøer hvor det finnes. Tolletaten har en helt avgjørende rolle i dette arbeidet og vi skal styrke kontrollkapasiteten deres med både bemanning og utstyr, sier finansminsteren.

I dagens VG uttaler statsminister, Jonas Gahr Støre, seg om den urovekkende økningen av voldshendelser, spesielt i Oslo. Dette settes i sammenheng med organisert kriminalitet, økt tilgang til våpen og narkotika og gjengkriminalitet. Støre sier regjeringen gjør forebyggende grep i kampen mot gjengkriminaliteten.

– Regjeringens viktigste jobb er at folk skal være og føle seg trygge. Vi lever i en utrygg verden, men her hjemme i Norge skal vi bekjempe vold og kriminalitet. Vi må være tøffe mot kriminalitet og årsaken bak, sier statsministeren.

Regjeringen vil blant annet:

Styrke politiets arbeid mot gjengkriminalitet
Øke antall tollere
Gi tollere ordentlig utstyr, som nye skannere, for å ta smuglere på grensen

– Vi må være årvåkne og tidlig ute for å stå opp mot organisert kriminalitet. Den springer ut av internasjonale nettverk som blant annet bruker vold narkotika og hvitvasking som sine metoder. I kjølvannet av disse kommer det også konflikt mellom kriminelle som kan spille seg ut i det offentlige rom, sier Støre til VG.

Nordisk samarbeid

Svensk besøk på Stortinget: Johan Lindgren (i midten) fra Tull/Kust flankert av Rune Gundersen og Karin Tanderø Schaug fra Norsk Tollerforbund besøkte finanskomiteen på Stortinget. Her med Kjerstin Funderud (Sp) og Maria Aasen Svensrud (Ap).

Norsk Tollerforbund har jobbet over lang tid for å sette politikerne i stand til å se utfordringene Tolletaten har stått og fortsatt står i. Denne satsingen hvor Regjeringen helt tydelig mener at Tolletaten er en del av totalberedskapen - hverdagsberedskapen - er et synlig bevis på at alt dette arbeidet bærer frukter. I ulike møter så utrykker så godt som samtlige politiske partier på Stortinget at Tolletaten må styrkes betydelig i årene fremover.

NT har også samarbeidet tett med den svenske søsterorganisasjonen Tull/Kust som organiserer medlemmer i Tullvärket og i Kustbevakningen i vårt naboland Sverige. De advarte for flere år siden mot mye av det samme som vi nå har rettet oppmerksomhet mot i Norge. Leder i Tull/Kust, Johan Lindgren, besøkte nylig Stortinget sammen med NT og var i møte med regjeringspartiene.

– Situasjonen Norge står i er alvorlig allerede og det er viktig å ta grep nå før samfunnskonsekvensene blir for store. La oss lære av svensk toll, som ventet altfor lenge med å ruste opp sin tolletat, advarer Karin Tanderø Schaug.

Lindgren viste til utviklingen i svensk Tull hvor de første advarslene faktisk kom i og hvilke grep de nå tar. Ikke minst var Lindgren tydelig i sine råd til norske politikere:

– Ta dette på alvor. Norge og Norden må styrke grensene sine og dere kan ikke vente, formante Johan Lindgren.

Satsingen må fortsette - enda mer må til.

Tolletaten selv estimerer et behov på ytterligere 400 millioner i varig budsjettøkning for å kunne opprettholde de oppgavene etaten er satt til å løse i dag. Og om etatens reelt skal styrkes må det nye ferske midler til oppå det igjen. Norsk Tollerforbund er helt enig i dette behovet, og minner samtidig politikerne i posisjon og opposisjon om at de har lovet en fortsatt styrking i årene som kommer!

– Tross denne styrkingen står Tolletaten likevel ved et veiskille. Det er behov for en betydelig fortsatt styrking av budsjettene og ikke minst flere ansatte. NT mener budsjettet bør styrkes med ytterligere 800 millioner og 500 ansatte. 200 millioner er et godt stykke på vei, men dersom det blir med dette, så vil Tolletaten likevel måtte ta grep og en betydelig nedskalering av etaten kan bli aktuelt. Tolldirektøren skriver også om dette i sine fremtidsutsikter i årberetningen for 2023. Vi oppfordrer alle til å lese dette, da det er første gang en tolldirektør er så tydelig på de behovene etaten har - og hvilke fatale konsekvenser en manglende budsjettøkning vil gi, sier NTs forbundsleder.

"Selv om den varige styrkingen på 118 millioner i år, som øker til 200 millioner fra neste år, er en vesentlig styrking innebærer ikke dette at etatens ressursmessige utfordringer på lang sikt er løst. For å kunne være en etat med en balanse mellom varevolumer, oppgaver og rammer til drift og utvikling må etaten styrkes ytterligere, eller tilpasse ambisjonsnivå og struktur til den rammen vi har", skriver Tolletaten selv i en kommentar til RNB på eget intranett.

Også i hovedorganisasjonen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) som NT er medlem i gis det støtte til satsingen på Tolletaten, samtidig som det advares mot å ikke satse nok på å øke bemanningen:

YS-leder Hans Erik Skjæggerud, arkivfoto: Thomas Brun NTB Kommunikasjon.

– Skal vi lykkes med gigantsatsingen på Forsvaret må vi ha soldater og offiserer. Skal vi få køene ned og kvaliteten opp i helsevesenet behøver vi helsepersonell. Skal vi stanse smuglingen på grensene trenger vi flere tollbetjenter, minner YS-leder Hans-Erik Skjæggerud om.

– Problemet med budsjettet er at vi mangler den arbeidskraften som skal til for å lykkes med satsingene. Vi trenger flere ansatte og vi trenger ansatte som har den nødvendige kunnskapen. Jeg hadde derfor forventet et budsjett med enda større fokus på personellet, mener han.

– Nye maskiner, ny teknologi og nytt utstyr er veldig bra. Men vi må ikke glemme at det er folk som skal betjene dette. La oss ta Tolletaten som et eksempel. Tollerne melder at grensene inn til Norge blir oppfattet som “det svakeste leddet” i Europa. Dermed blir vi et transittland for omfattende narkotikasmugling. Ekstrabevilgningen til Tolletaten på 118 millioner kroner er bra, men vi forventer at regjeringen følger opp med ytterligere bevilgninger til nye årsverk i neste års statsbudsjett, sier Skjæggerud.

– Engasjementet rundt Tolletaten og Norsk Tollerforbund er nå historisk stor tog vi opplever en reell forståelse og støtte i det utfordringsbildet vi viser. Politikere, næringsliv, andre etater og samfunnsaktører vil alle ha en styrket tolletat som bidrar til et tryggere samfunn og bedre hverdagsberedskap. Påvirkningsarbeidet vil derfor fortsette fremover med samme styrke, lover Karin Tanderø Schaug.

– Forslaget i RNB er etterlengtet, viktig og riktig. Det er et skikkelig skritt i riktig retning. Nå håper jeg bare regjeringen følger det videre opp i budsjettet for 2025 og fremover, avslutter hun.

PS. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett skal behandles i Stortinget i midten av juni før det er endelig vedtatt.