Lønna skulle opp

I siste landsmøteperiode var Norsk Tollerforbund sitt klare mål at lønnen i Tolletaten skulle opp. Lønnsutvalget har nå sett på lønnsutviklingen som har vært i etaten de fire siste årene. Lenger ned kan du også regne ut din egen reallønnsvekst.

tekst og tabeller: Irene Skancke Bratteberg Leder NT Lønnsutvalg

I 2022 skrev vi følgende både i nyhetsbrev og til finansministeren:

Alarmerende lavt lønnsnivå for store grupper Hele 667 av etatens 1538 ansatte har under 500 000 kr i grunnlønn pr. 1. januar i 2022. 187 av disse har over 20 års ansiennitet i etaten. Tollfaglige ansatte har et gjennomsnittsnivå på 484 000 kroner, med gjennomsnittlig tjenestetid på 21,5 år. Dette er om lag 80 000 kroner lavere enn gjennomsnittslønnen totalt i Tolletaten, på 563 000 kroner.

Fire år seinere er dette fortsatt sjokkerende lesning. Fakta er at vi den gang hadde tolloverinspektører som etter 30 år i etaten fortsatt ikke hadde passert 500 000 i årslønn. Nå er startlønnen for en tollinspektør 500.000 kr, og en tolloverinspektør tjener i snitt 643.000 kr.

Lønnsnivået i Tolletaten

Under følger en oversikt over endringer i lønnsnivået i Tolletaten fra 1. januar 2022 til 2026, både i kr og i %. Tabellen sier ingenting om den enkeltes lønnsutvikling disse årene, men viser gjennomsnittslønnen for alle i de ulike stillingskodene på de to ulike innslagspunktene:

Her må vi være obs på at nyansettelser og avganger kan dra gjennomsnittlig lønnsnivå opp eller ned. For eksempel vil mange nyansatte tollinspektører i nedre lønnssjikt dra snittlønnen for inspektører ned, mens mange nyansatte divisjonsdirektører med høy lønn drar snittet for disse opp.

For å gi en mer visuell oversikt er de samme tallene satt inn i to ulike diagrammer, ett for kr og ett for %:

Lønnsnivået har i snitt gått opp 129.000 kr på 4 år.

Det er lønnsnivået for ledere som i snitt har økt mest, med 180.000 kr, men samtidig finner vi underdirektøren helt i bunn med kun 90.000 i økt lønnsnivå denne perioden.

Det har vært stor utskiftning i divisjonsdirektører, og nyansettelsene har økt lønnsnivået for direktører i etaten betydelig, med hele 347.000 kr på fire år.

Ser vi på prosentvis utvikling i stedet, ligger de samme stillingskodene i topp og bunn, mens det etter direktørene nå er lønnen til de tollfaglige stillingene som har økt mest, hele 23,8%.

Ser vi på hele Tolletaten samlet, så har lønnsnivået de fire siste årene gått opp 22,9%.

Reallønnsutvikling

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har konsumprisindeksen (KPI) økt med 18,8% fra 1. januar 2022 til 1. januar 2026. Det vil si at den generelle prisstigningen i samfunnet, forenklet sagt prisen på brød og melk, har økt med 18,8% de siste fire årene.

kilde: SSB om konsumprisindeks

For at du skal kunne si å ha hatt en reallønnssoppgang, må altså lønnen din ha økt med mer enn 18,8% i samme periode.

I diagrammet under har vi sett på faktisk lønnsutvikling til den enkelte som har vært ansatt i samme stillingskode alle fire år, sammenlignet med KPI:

Vi har altså sortert bort alle som har blitt ansatt de fire siste år, eller har endret stillingskode i perioden. Dette gir et mer riktig bilde på hva lønnsutviklingen har vært for de som faktisk har hatt samme stilling hele landsmøteperioden. Grunnlaget ble da 735 ansatte å sortere i.

Tollinspektøren kommer helt klart best ut, med en faktisk lønnsøkning på hele 33% og reallønnsøkning på 14,2%. Nå er jo tollinspektøren så heldig å være på lønnsstige, som vil si at de får et automatisk, årlig lønnsopprykk på dato for stillingsansiennitet, de første 10 årene 1,1% påslag av årslønn, og 0,55% påslag de neste 6 årene. Om vi skulle trekke fra maks ansiennitetsopprykk i fire år, har tollinspektøren uavhengig av dette klart best lønnsutvikling i etaten. Etterfulgt av førstetollinspektør, tolloverinspektør og spesialrevisor.

Samlet har de tollfaglige stillingskodene en lønnsutvikling på 27,8%, som da vil si en positiv reallønnsutvikling på hele 9%. Det er ikke tvil om at dette skyldes de store gruppeforhandlingene for tollfaglige stillinger forhandlet etter Hovedtariffavtalens 2.5.3, der etaten har brukt av egne budsjettmidler for å heve lønnen til de tollfaglige. Det var tre slike ekstraordinære lønnsforhandlinger i Landsmøteperioden.

Stillingskodene markert i rødt har i snitt hatt reallønnsnedgang. Fagdirektører kommer dårligst ut, med en faktisk reallønnsnedgang på -3,9%. Også underdirektører, seniorrådgivere og avdelingsdirektører har i snitt hatt reallønnsnedgang.

Det er også ansatte i disse gruppene som har hatt god lønnsutvikling, men vi ser at det jevnt over er de med høy årslønn som har fått minst de siste årene. Snittlønnen for de med faktisk reallønnsnedgang i disse fire stillingskodene er 880.000 kr. Vi ser også at de aller fleste med faktisk reallønnsnedgang ikke er medlemmer av Norsk Tollerforbund. Selv om vi organiserer det store flertallet i etaten, er 54 % av de med reallønnsnedgang ikke medlemmer hos oss. Det viser at NT har klart å ivareta sine medlemmer bedre enn gjennomsnittet.

Tollfaglige rådgivere

Etter de store lønnsløftene for tollfaglige stillingskoder de siste årene, har det vært en stor frustrasjon blant tollfaglige rådgivere og seniorrådgivere for å ikke ha fått tatt del i de samme løftene. Mange av disse er f.eks. tidligere tolloverinspektører, men også ledere som hadde gått tilbake til vanlig tjeneste.

Lønnsutvalget har sett litt på gruppen av rådgivere og seniorrådgivere. Vi har sortert på tollfaglige kontra ikke-tollfaglige, samt for de som er organisert kontra uorganisert:

Rådgiverne i etaten har samlet også hatt en positiv lønnsutvikling, med reallønnsvekst på 2,4%, selv om de har hatt dårligere lønnsutvikling enn de tollfaglige stillingskodene. Positivt er det at det er de tollfaglige rådgiverne organisert i fagforening som har hatt best utvikling. Dette skyldes at de har blitt ivaretatt i de lokale forhandlingene i divisjonene. Gruppen som kommer klart dårligst ut er de uorganiserte, med en faktisk reallønnsnedgang.

Slik finner du din egen reallønnsutvikling

Her kan du legge inn historisk og nåværende lønn og se din personlige reallønnsutvikling i forhold til KPI, skriv inn din årslønn pr 1/1 i 2022 og i 2026 i kalkulatoren under:

Hvordan finner du din historiske lønn? På intranett - DFØ Systemer – Selvbetjeningsportal – Lønnsinformasjon.

Åpne kalkulator i eget vindu

Tolletaten bedre enn andre statlige virksomheter

Hvert år utgir teknisk beregningsutvalg (TBU) rapporter på lønnsøkning i ulike virksomheter i landet. Ifølge TBU har statsansatte de fire årene 2022-2025 hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 21%.

kilde: Rapporter fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU): TBU rapporter

I Tolletaten har vi i snitt hatt 24,3 % personlig lønnsøkning, altså 3,3 % bedre enn landsgjennomsnittet for alle statsansatte. Tollfaglige stillingskoder har hatt hele 6,8 % høyere lønnsøkning.

I Lønnsoppgjøret i Staten 1. mai hvert år, får jo alle statlige tariffområder tildelt samme lønnsramme i %. For at en etat skal øke mer i lønn enn andre, er man derfor avhengig av å få opp lønnsnivået på andre måter.

Norsk Tollerforbund sitter ikke på budsjettmidler selv, så det at arbeidsgiver har anerkjent at de tollfaglige var for lavt lønnet og brukt penger fra eget budsjett til å komme oss i møte med ekstraordinære forhandlinger, har vært helt avgjørende for resultatet.

For, ja, lønna har gått opp!