I denne artikkelen forklarer Norsk Tollerforbunds forbundsleder hva hun erfarer fra årets lønnsoppgjør og hvorfor NT anbefaler at medlemmene stemmer ja i uravstemmingen.
Dersom du var aktivt medlem hos Norsk Tollerforbund da oppgjøret gikk til mekling 1. mai, skal du i dag ha fått en epost fra YS Stat/Questback hvor du blir bedt om å avgi din stemme i uravstemmingen.
Det har nå gått snart to uker siden oppgjøret var klart og jeg vet mange medlemmer har spørsmål. Det forstår jeg veldig godt. Dette er vanskelig og komplisert. Hele streiken har vært krevende å få tak på og jeg merker meg at politikere uttaler seg i øst og vest, med og uten god nok innsikt. Den politiske innblandingen mener vi mye om, men det kan jeg og vi ta i et annet nyhetsbrev.
Jeg skal her prøve å redegjøre så godt og så enkelt som mulig om årets forhandlinger. Men deler det litt opp ettersom de ulike delene var avgjørende for helheten.
I år handlet oppgjøret om to elementer. Det ene var kravet vårt om en felles avtale. Det andre var den totale rammen og ikke minst fordelingen. Herunder hvor mye skal deles ut sentralt, hvor mye lokalt, prosent, kronetillegg og ikke minst fellesbestemmelsene.
DEL 1
Norsk Tollerforbund krevde å gå tilbake til én avtale. Det begrunnes i fare for forskjellsbehandling av ansatte, krevende å forvalte for alle parter, vi sitter ikke rundt samme forhandlingsbord, fellesbestemmelser står unødvendig stille, likebehandling mm. Vi ønsket ikke å gå inn på Akademiker/Unio avtalen slik den er i dag, da den har mangler på både minstelønn og godskrivning, men ønsket å jobbe for én ny felles avtale. Som alle partene kunne leve med.
DEL 2
Norsk Tollerforbund krevde samme ramme som frontfaget – det var 5,2%. Statsansattes lønnsvekst i 2023 var langt over rammen i fjor, noe som gjør at vi ikke hadde sterke argumenter for å kreve mer enn frontfaget. Forventet prisvekst er også under 5,2. Noe som betyr at man forventer en reallønnsvekst.
NT krevde videre stor generell pott. 70 % generelt, og 30 % lokalt. Det stod vi ganske alene om. Det begynner å vokse frem et ønske i andre forbund, i andre etater, om større lokale potter. (For eksempel skatt, nav, forsvaret og politiet. Det ser vi kanskje spesielt godt i streiken som PF har stått i nå) Denne utviklingen startet etter at Akademikerne fikk egen avtale i 2016, men eskalerte da Unio gikk inn i samme avtale i 2022. og gjennomførte mere rettete lokale forhandlinger i sine virksomheter. Også i form av generelle tillegg. I fjor så delte for eksempel PF ut alt som likt kronebeløp. De skriver selv at de delte ut 9 av 10 kr som generelt tillegg. Andre akademikerforbund hadde andre varianter av generelle tillegg. Men gjennomgående er en eller annen form for generelle tillegg, men mer spisset i deres medlemsmasse.
NT krevde i tillegg mye rundt fellesbestemmelsene.
Resultat
Dersom man i det hele tatt skulle ha håp om å forenes om en avtale, ble det tidlig klart at et stort generelt tillegg ikke kunne la seg gjennomføre. Det er et absolutt krav fra AKA og UNIO å unngå generelle tillegg.
Det var samtidig viktig for oss å holde på generelle tillegg og vi ville ikke gi fra oss alt. Derfor aksepterte vi en fordeling på 25/75.
Det er også avgjørende å beholde godene i avtalen vår. Som godskrivningsregler og minstelønn. Dette ønsket heller ikke AKA/Unio. Vi mener godskrivningsregler er en gode for alle og forstår ikke AKA/UNIO sine motforestillinger. Minstelønn er i tillegg noe alle partene benytter seg, men da via vår avtale. Siste elementet var tvistebestemmelsen.
Rammen endte på 5.2%. Det er alle partene fornøyd med og det er heller ikke her tvisten står for akademikerne og Unio. De ønsket ikke å være med på en avtale med LO og YS og mener regjeringen blander seg. De kalte det bestillingsverk fra LO. Det skal likevel være sagt at dette handlet først og fremst om et krav fra AKA og Unio om å beholde sin egen lønnsmasse. Den er noe høyere enn LO/YS sin. I tillegg til prinsippet om 100% til lokale forhandlinger.
Det skal være sagt at både LO og YS når som helst kan gå over på deres avtale, noe som betyr delt lønnsmasse. Det kan ingen nekte oss. Men målet var en felles og bedre avtale for alle 4 hovedsammenslutningene. Der alle måtte gi og ta. Dette ønsket altså ikke Akademikerne og Unio å være med på.
Overheng og glidning
Mange spør oss om hvordan 5,2% blir til 1,9%. Og det kommer av overheng og glidning. Overheng regnes ut hvert år av Teknisk Beregningsutvalg og man ser hvor mye som allerede er brukt opp. For eksempel hadde rammen endt på 6,5% og overhenget var 2,5%. Så stod vi igjen med 4%. Hadde rammen endt på 3 % så hadde vi kun hatt 0,5% igjen. Se for øvrig nyhetsbrev om overheng her.
Glidning er noe som forhandles om. I år endte vi på 0,8%. Det er forventet bruk av for eksempel 2.5.3, ansiennitetsopprykk mm. Dette er rett og slett endringer i lønn i løpet av året. Glidningen i år er også høyere enn normalt pga. den store «sprekken» i fjor. Da forhandlet vi glidning til 0.4 men det endte på 1,6. En historisk sprekk rett og slett. Tolletaten var en av etatene som bidro her, gjennom de ekstraordinære forhandlingene våre.
Oppsummering:
Rammen er 5,2 som hos alle andre, men etter fratrekk på 2,5% og 0,8% sitter vi igjen med 1,9. Alle får 25% av dette, mens 75% fordeles til høsten. Det betyr en større pott enn det vi er vant, men som gir oss et handlingsrom vi ikke tidligere har hatt. Dette skal vi forberede oss godt til.
Etaten har en utfordring med tillitt til de lokale forhandlingene. Og det er en av hovedgrunnene til at store deler av medlemsmassen vår er skeptiske til store lokale potter. Partene har derfor et større ansvar enn tidligere i å forvalte dette på den aller beste måten. For ALLE i etaten. Det kommer NT til å ta på største alvor og forventer at arbeidsgiver gjør det samme.
Med dette som bakgrunn er min anbefaling å stemme ja på uravstemningen.
Karin Tanderø Schaug Forbundsleder Norsk Tollerforbund