top of page
Photo Studio Lights

Nyheter fra NT

  • Forfatterens bildeNT Nett

Enighet i sentralt lønnsoppgjør i Tolletaten


Første runde i årets lønnsoppgjør i etaten er over. 146 ansatte har fått hevet lønnen gjennom gruppekravene. Nå skal resten av oppgjøret fordeles ute i divisjonene.

Det er NT-medlemmer som har fått uttelling også i de sentrale oppgjøret, og det forventes at enda flere får i det lokale lønnsoppgjøret. Illustrasjonsfoto: NT Media.

Forhandlingene på sentralt nivå i Tolletaten omhandler i hovedsak krav på grupper og ikke enkeltpersoner. Norsk Tollerforbund ønsker en økning av minimumsnivåene, samtidig som det er viktig at ansatte med lang fartstid prioriteres. NT mener at det er her de aller største lønnmessige utfordringene i etaten ligger, og det er viktig at det jobbes kontinuerlig med dette.



Lønnsoppgjøret er et ledd i en langsiktig lønnspolitikk

Dette løses ikke gjennom ett lønnsoppgjør, men det er helt avgjørende å hele tiden ta grep, både små og store, for å komme oss ut av denne krevende situasjonen, sier forbundsleder Karin Tanderø Schaug i etterkant av forhandlingene som ble offentliggjort i dag.


Forbundslederen mener det er tre viktige ting å ta med seg videre fra årets lønnsoppgjør.


For det første så er 97% av de som fikk under denne sentrale delen av lønnsoppgjøret NTs medlemmer. Slik sett så traff dette resultatet våre medlemmer meget godt, begynner hun.


Deretter så er vi meget fornøyd med den føringen vi fikk gjennomslag for, nemlig at divisjonene oppfordres til å individuelt vurdere ansatte med lang arbeidserfaring og godt opparbeidet kompetanse. I tillegg skal divisjonene legge vekt på ansatte som tar videreutdanning og kurs. En slik føring fra sentral arbeidsgiver er veldig tydelig og vi har klare forventninger til at dette følges lojalt opp i forhandlingene lokalt, forklarer Schaug.


Til slutt må vi ha med i regnestykket at dette bare er ett ledd i arbeidet med å øke lønnsnivået til ansatte i Tolletaten. Vi har de siste to årene fått til mye for store grupper, men vi er fortsatt langt langt unna et rimelig lønnsnivå. Tolldirektøren anerkjenner lønnsutfordringene i etaten og han har gitt signaler om at han virkelig ønsker å gjøre noe med det. Vi skal ha nye lønnsmøter med arbeidsgiver utover høsten, og har tro på at vi stadig klarer å justere opp nivået flere hakk. Vi har tidligere levert inn vårt eget forslag til en ny ordning om garantilønn (se egen sak her). Vi forventer ikke at arbeidsgiver møter oss i alle våre krav umiddelbart, men vi vet at de jobber med å komme med ett eget forslag som motsvar. Med felles forståelse, riktig retning og evne til å tenke helhetlig og langsiktig har vi tro på at vi vil kunne rette opp i uføret de ansatte har havnet i over tid, sier hun.


Så må vi selvsagt ha flere tanker i hodet samtidig og ikke bare løse problemer over tid, men også sørge for at så mange som mulig får nyte godt av de årlige oppgjørene. Det mener jeg våre medlemmer kommer ganske så godt ut av i år. Først fikk alle 31.000 (alle i YS/LO-avtalen) fra 1. mai. Det var første gang på svært mange år at det ble et flatt kronetillegg til alle, og så høyt beløp. Av de som nå har fått på gruppekravet i dette sentrale oppgjøret så er nesten alle NTs medlemmer, samt at føringene som er satt for det lokale oppgjøret vil gjøre at enda flere av NTs medlemmer vil blir tilgodesett med lønnsøkning i år, sier forbundslederen.



Hvem fikk i årets sentrale oppgjør?

146 ansatte fikk lønnsøkning som følge av gruppekravet.

Resultatet er:

  • Ny minimumslønn for førstetollinspektører satt til lønnstrinn 53

  • Ny minimumslønn for tolloverinspektører satt til lønnstrinn 56

  • Alle tollinspektører, som er direkteplassert og med minimum 10 år i stilling, heves til minimum lønnstrinn 52.

Dette er også ett bærekraftig resultat som sikrer et nytt minimumsnivå også fremover.


Føringen som er gitt fra de sentrale parter lyder som følger:

  • Tolletatens samfunnsoppdrag kan ikke utøves uten tollfaglig kompetanse i kombinasjon med annen nødvendig virksomhetskritisk kompetanse. De sentrale parter oppfordrer partene lokalt, til individuelt å vurdere de ansatte som ikke er berørt av gruppekravet, og som via lang arbeidserfaring, har opparbeidet seg god kompetanse til nytte for utøvelse av etatens samfunnsoppdrag.

  • Tolletaten skal være en lærende organisasjon som legger vekt på og verdsetter ansatte som tar videreutdanning og kurs. De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å vurdere disse i delegerte forhandlinger.

De lokale forhandlingene i divisjonene skal være ferdige innen 31. oktober.


Det er et poeng å fortløpende jobbe for høyere minimumslønn. Det er fremtidsrettet og bærekraftig, rett og slett fordi arbeidsgiver forplikter seg til en høyere startlønn for fremtidige førstetollinspektører og tolloverinspektører. Til info får resultatet umiddelbar innvirkning på Karius der alle heves til nytt minimum, forklarer forbundsleder Schaug.



Forskjellene på NTs medlemmer og Unio/Akademikerne

Norsk Tollerforbunds medlemmer er knyttet til statens tariffavtale med hovedorganisasjonene YS og LO. I år (som flere tidligere år) har de som er knyttet til hovedorganisasjonene Unio og Akademikerne (AKA/Unio) forhandlet om en egen tariffavtale. Når vi ser på størrelsen på pottene til forhandling i Tolletaten kan det ved første øyekast virke som om sistnevnte får mye mer pr medlem enn YS/LO.

Størrelsen på pottene til forhandling i Tolletaten:

Dette kommer av at i YS/LO fikk ALLE medlemmer 31.000 kroner i lønnsøkning fra og med 1. mai i år. Nå forhandles det om 0,85% av lønnsmassen som er det som gjenstår av de 5,2% rammen endte på. Mesteparten av lønnstillegget ble altså gitt tidligere i år (se egen nyhetssak om lønnsoppgjøret i staten her).


For AKA/Unio-medlemmer er det annerledes i og med at de ikke fordelte noen penger pr 1. mai, men fordeler hele potten nå i det lokale oppgjøret. Derfor kan det ved første øyekast se ut som om de har mer penger å fordele, men det skyldes altså at ingen fikk de samme 31.000 kroner tidligere i år.

Comments


bottom of page