Photo Studio Lights

Nyheter fra NT

  • NT Nett

Tallene i årets lønnsoppgjør

Oppdatert: 25. mai


YS Stat-leder Pål N. Arnesen
18 timer på overtid av meklingen kunne YS Stat-leder Pål N. Arnesen godkjenne forslaget til ny hovedtariffavtale i Staten på vegne av alle forbundene i YS Stat, deriblant Norsk Tollerforbund.

Årets hovedoppgjør endte med en ramme på 3,84%, med virkningstidspunkt fra 1. mai.



Frontfaget, som setter malen for alle de resterende oppgjørene, endte på 3,7%. YS Stat fikk derfor gjennomslag for kravet om at noe av etterslepet fra fjoråret ble hentet inn igjen ved å gå over frontfaget i disse forhandlingene.


Jeg vil begynne med å si at dette oppgjøret har vært krevende. Prisveksten vi er vitne til og en krevende økonomisk situasjon for den vanlige arbeideren har vært sentral under hele forhandlingsperioden og meklingen, forteller forbundsleder i NT, Karin Tanderø Schaug.


Da forhandlingene startet var det forventet en prisvekst på 3,3% og frontfaget - som setter rammene for de påfølgende oppgjørene - endte på 3,7. Det lå dermed an til minst en reallønnsvekst i år, med håp om å ta igjen etterslepet i staten fra de to foregående årene. Nå er prognosen for prisveksten denne uken hele 3,9% så nå har det handlet mer om å begrense reallønnsnedgangen.


For oss har det vært viktig å ivareta det faktum at statsansatte har ett etterslep i forhold til frontfaget fra både 2020 og 2021. Etterslepet tilsvarer 0,5%. Etter YS-Stat sitt syn kan ikke statsansatte vente 10 år for å kanskje se at dette tallet utjevner seg. Til det er verden for usikker og ustabil. Regninger på strøm, bensin og mat skal betales i år, og da hjelper det lite om vi får tatt igjen ett etterslep i løpet av 10 år, forteller Schaug etter snart ett døgn på overtid i meklingen.


Det er ingen tvil om at det har vært krevende forhandlinger. Antallet timer på overtid vitner også om det. 18 timer er langt lenger enn det som er normalt før en av partene går til brudd eller kommer til enighet, legger hun til.


Norsk Tollerforbunds forbundsleder mener at timene på overtid har kommet både statsansatte og flere medlemmer av Norsk Tollerforbund til gode:


– Jeg mener at det fremforhandlede resultat inneholder en helhet som vi kan akseptere. Tatt i betraktning at frontfaget var på 3,7% er jeg fornøyd med at staten til slutt gikk over dette (til 3,84%), selv om det satt langt inn, forteller forbundslederen.


Jeg er fornøyd med at fordeling endte med 70/30 sentral vs lokal avsetning. Det er ikke alle som får like mye eller noe i det hele tatt av de lokale forhandlingene hvert år, så i år var det viktig for oss at så alle fikk så mye som mulig på det generelle tillegg, mener hun.


I tillegg fikk vi endelig gjennomslag for å øke overtiden etter nattevakt til 100%, noe vi har jobbet for i mange år. Og økningen i skumringstillegg og helgetillegg gir enda mer i lønningsposen til mange av NTs medlemmer som jobber i turnus. Vi har også flere i stilling som førstekonsulent som vil få et ekstra lønnstrinn oppå det hele - så alt i alt så kommer mange av Norsk Tollerforbunds medlemmer godt ut av dette vurdert opp imot andre grupper av statsansatte, sier hun men legger til:


Vi har likevel en lang vei å gå for våre medlemmer, men hoveddelen av den lønnskampen tas utenom lønnsoppgjørene i staten - der er det tilnærmet likt for alle statsansatte og tariffoppgjørene hjelper ikke på i den økonomiske bakevjen mange av Tolletaens ansatte har havnet i.


Det som er en god nyhet er at lønnssystem i staten nå er endret.


Dette har vært et ønske i flere år og er avgjørende fordi lønnsrammene som mange av NTs medlemmer er i har utspilt sin rolle. De fleste "stanger i taket", og for de av våre medlemmer som er på ramme i dag vil dette få betydning fremover. Nøyaktig hvem det treffer og hvordan er fortsatt noe ukjent da det når skal gjøres et stort stykke arbeid med å definere hvor de enkelte stillingene skal settes, men alle vil beholde sin lønn fra i dag som utgangspunkt - så vil mange kunne oppleve en bedre lønnsplassering enn i dag - og også en bedre lønnsutvikling. Dette nye og moderniserte lønnssystemet - lønnsstigesystemet - er en av de viktigste endringene i hele hovedtariffavtalen, avslutter Karin Tanderø Schaug etter årets lønnsoppgjør i staten.


Hvordan dette slår ut i mer detalj kan du lese mer om lenger ned i denne saken.


PS. mellom 60 og 70 medlemmer i NT har siden før helgen vært forberedt på at de skulle ut i streik dersom det ble brudd i forhandlingene denne uken. Forbundsledelsen vil benytte anledningen til å takke alle som har stått klare til å ta belastningen ved å gå i streik og alle tillitsvalgte som har bidratt under forberedelsene både til denne første fasen og til de senere fasene som var på trappene til å bli varslet dersom streiken hadde blitt et faktum.




 

Resten av innlegget er sakset fra YS Stat sine sider: www.jegerstatsansatt.no



Sentrale tillegg:

Av rammen blir 70% fordelt nå som generelt tillegg til alle statsansatte, med tilbakebetaling til 1. mai. Dette utgjør kroner 10.000 i årslønnsvekst for ansatte med lønnstrinn 19-64, mens de med høyere lønnstrinn får 1,7% i økt årslønn.


Alle med stillinger som førstekonsulenter får i tillegg også opprykk med et lønnstrinn.



Lokale forhandlinger:

Det er satt av 30% av potten til lokale forhandlinger som skal være ferdige innen 31. oktober 2022. Dette utgjør 0,85% av rammen (total ramme på 3,84%) med virkning fra 1. mai her også. Fordelen er at overhenget (den delen av årslønnen som allerede har steget i år på grunn av tillegg du fikk i fjor) inn i 2023 blir langt mindre. Da er også mindre av neste års ramme "brukt opp" før man har starter å forhandle om fordeling av mellomoppgjøret neste år


Lese mer om hva overheng, glidning, årslønnsvekst mm er på YS Stats faktaside om lønn:


Hovedoppgjør

Dette har vært et hovedoppgjør og med det er det gjort en rekke større og mindre endringer i selve avtalen. Noen av dem kan du lese her, og resten finner du ved å laste ned Riksmeklerens møtebok (utkast til ny hovedavtale). Neste år er det et nytt mellomoppgjør og da vil det igjen kun bli forhandlet om økonomi (dvs sentrale tillegg og avsetning til lokale forhandlinger)



Nytt lønnsstigesystem:

Det er utarbeidet et modernisert og forenklet lønnssystem i staten. Dette nye lønnsstigesystemet vil medføre at flere arbeidstakere i staten får ta del i faste ansiennitetsopprykk, og det er etablert et system for fremtiden, i motsetning til det forhenværende lønnrammesystemet som over tid har utviklet seg til å ikke fungere etter hensikten med automatiserte lønnstrinnsopprykk.


Manglende "vedlikehold" av systemet gjorde lønnsrammesystemet utdatert, og som konsekvens er stadig flere er direkteplassert (på "lønnsspenn") noe som ikke var den opprinnelige intensjonen. Alle partene har lenge vært enige om å fremforhandle ett nytt system, et arbeid som har pågått siden 2014.


Det nye lønnssystemet innebærer at dagens lønnsrammer erstattes med to nye lønnsstiger på henholdsvis 10 og 16 år. I det nye lønnsplanheftet vises hvilke stillinger som skal plasseres i kort eller lang stige. Lønnen vil hvert år stige med 1,1% pr år i den korte lønnsstigen. Det samme skjer de første 10 årene i den lange stigen, deretter 0,55% de siste seks årene i den stigen. Dette årlige ansiennitetsopprykket kommer i tillegg til den reguleringen av lønn som skjer i det sentral og lokale oppgjøret i staten.


Dagens hovedlønnstabell beholde og skal være utgangspunkt for minstelønn og startlønn. Tidligere har ansienniteten avgjort hvor man ble innplassert i den aktuelle lønnsrammen, nå blir det ansiennitet i den enkelte stilling i stedet. Det betyr at ansienniteten den enkelte har ved tilsetning avgjør startlønnstrinnet man får. Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen. På den måten starter man på ny med automatiske opprykk i lønn.


Her er det også beskrevet godskrivningsregler, sikringsbestemmelser og minstelønn i det nye lønnsplanheftet (selve hefter er ikke klart for distribusjon pr idag - det legges ut på www.jegerstatsansatt.no så for det er ferdigstilt fra KDD)


YS Stat er av den oppfatning av dette nye systemet er en forbedring av dagens system.


Les mer om det nye lønnssystemet her:

Info om resultat lønnsoppgjør 2022
.pdf
Download PDF • 137KB


Fellesbestemmelser:

Økonomiske endringer gjelder spesielt skumringstillegget og helgetillegget som begge gjør det mer lønnsomt med turnus samt en etterlengtet endring gjeldende overtid.


Begge tilleggene er økt med kroner 10,- pr time noe som bringer skumringstillegget opp til kroner 25 og helgetillegget til kroner 65,. Som eksempel vil en statlig turnusarbeider i treskifts turnus i lønnstrinn 46 få en ekstra årlig lønnsøkning på 0,61% og 0,68%. I kroner utgjør dette i samme eksempel henholdsvis kroner 2.665,- og 2.933,- som et ekstra lønnstillegg.


En annen viktig endring har kommet med når det gjelder overtid som påbegynnes direkte i etterkant av en nattevakt. Denne er nå hevet til timelønn tillagt 100% (dvs 200%) pr time.


Det er også gjort mindre endringer i blant annet:

Permisjoner som ikke avbryter stillingsansienniteten (§6): stillingsansiennitet beskrevet med tjenesteansiennitet. Lønn ved overgang til annen stilling (§10): Dokumenterte helsemessige årsaker som er knyttet til krav i stillingen eller ansettelsesvilkårene likestilles med sykdom om arbeidstaker må gå over i lavere lønnet stilling eller deltid (pkt 4)

Stedfortredertjeneste (§12): Presisering at man skal ha lønnen til den man tjenestegjør for, og at utbetalingen er uavhengig av antall oppmøter, men tidsrommet må være minst fem virkedager.

Omsorg for barn og pleie av nærstående i hjemmet (§20): Økt rett til sykedager ved flere enn ett barn.

Ytelser ved dødsfall - Gruppelivsordning (§23): Justeringer av antall G som utbetales ved arbeidstakers død (ektefelle, registrert partner, samboer 14G, barn under 25 år 5G, tillegg for barn dersom arbeidstaker er uten ektefelle, registrert partner, samboer 2G). Oppgjør til dødsbo uten etterlatte er oppjustert til 4G.


Det er også gjort andre mindre tekstlige justeringer og enkelte protokolltilførsler.

Les mer om disse endringene og hele den nye hovedtariffavtalen i Riksmeklerens møtebok (forslag til ny hovetariffavtale):


Last ned og les hele Riksmeklerens møtebok (utkast til ny hovedtariffavtale) her:




Fakta om lønnsoppgjøret i staten 2022

  • Ramme på: 3,84%

  • Overheng fra 2021: 1,5%

  • Beregnet glidning i 2022: 0,4%

  • Lokal avsetning (fra 1. mai): 0,85% på dato

  • Generelt tillegg ltr 19-64: 10.000,- kroner pr år

  • Generelt tillegg ltr 65-101: 1,7% pr år

  • Skumringstillegg (+10 kroner): 25,- kroner pr time

  • Helgetillegg (+ 10 kroner): 65,- kroner pr time

  • Overtidstimer etter nattevakt: 100% tillagt til timelønn

  • Stillingskode Førstekonsulent: 1 lønnstrinn