Norsk Tollerforbund deltok i dag på åpen høring for Statsbudsjettet 2024 i Finanskomiteen på Stortinget.
I høringen, som ble sendt direkte på Stortingets Nett-TV, la forbundsleder Karin Tanderø Schaug frem NTs argumenter for hvorfor det er viktig å øke Tolletatens driftsbudsjetter, og samtidig advarte med hva som blir konsekvensene om det ikke gjøres.
– Fremlagte budsjett setter Tolletaten i en vedvarende kritisk situasjon som i realiteten vil ende med færre beslag, svekket kontroll av legal vareførsel, kortere åpningstider, lavere service, nedleggelse av Tollsteder, langt mindre tilstedeværelse og mindre opplevd og reell oppdagelsesrisiko, påstår Norsk Tollerforbund.
I høringen fremlegger NT videre hvordan Tolletatens budsjett påvirker ikke bare egen oppdragsløsning, men også i hvilken grad og kvalitet etaten løser sine oppdrag på vegne av de 19 andre regelverkseierne og statlige organer. Konsekvensen av å bygge ned Tolletaten fører dermed også til negativ utvikling på en rekke andre områder.
I det fremlagte budsjettforslaget er det etter prisjusteringer og penger øremerket for innsatsen på Svalbard, kontroll av russiske fiskebåter og allerede igangsatte digitaliseringsprosjekter kun 30 millioner igjen av økningen. Minimumsnivået som NT skisserer er 600-900 millioner for å dekke inn 400 nye årsverk, nødvendige kontrollfasiliteter, it-systemer og -utstyr, kontrollutstyr, kjøretøy og fartøy.
NT trakk frem eksemplene om skannere. I fjorårets budsjett (videreført til årets forslag) fikk etaten midler til å kjøpe inn en ny stasjonær skanner på en av grenseovergangene. Samtidig er de fire øvrige skannerne i etaten snart ikke lenger godkjent for bruk, noe som vil føre til at kapasiteten i virkeligheten er redusert til 25% av dagens nivå. I tillegg mister man mobiliteten i og med at man ikke lenger kan flytte skanneren til å kontrollere i havner eller ved andre grenseoverganger. Smuglerne kan da enkelt velge å passere over et annet sted en hvor det er skanner montert. Når det i tillegg er så lite operative tollere på jobb vil det heller ikke kunne påregnes noe særlig med manuelle kontroller. Effekten av èn stasjonær skanner (som heller ikke står ved den grensestasjonen med mest trafikk) blir dermed minimal alene.
Et annet eksempel som trekkes frem er kontrollen til sjøs. Tolletatens fartøy er et område som bør styrkes, men som i verste fall vil måtte legges ned. Kysten til Norge er lang og det er liten tvil om at illegale varer som narkotika, våpen mm kommer sjøveien. Nylige store beslag dokumenterer dette. Det er behov for både flere fartøy og vedlikehold av de etaten har. Dette koster betydelig hvert år.
Tolletaten skal kontrollere 100.000 kilometer med kystgrense, og 2.500 kilometer med landegrense. Det er stort behov for kjøretøy for å dekke ankomstene over hele landet. NT fokuserte også på et kritisk behov for kontrollfasiliteter. Ikke bare svekker mangelen på forsvarlige lokasjoner til kontroll (eller mangel på lokasjoner i det hele tatt) kontrollevnen til Tolletaten, med det er både unødvendig utfordrende, tungvint, lite treffsikkert og risikofylt for tjenestepersonene som er involvert..
– For å kunne utføre vårt oppdrag må helt grunnleggende elementer være på plass. Disse elementene er riktig kompetanse og ressurser, IT-utstyr og- systemer, lokasjoner, biler, skannere, fartøy og hunder. Sammen er det dette som skaper resultatene som i andre enden sikrer og beskytter Norge.
Styrking av Tolletaten i tråd med volumer og samfunnsutviklingen gir store gevinster for landet vårt. I motsatt fall, å spare inn budsjettmidler i en etat som Toll, vil gå utover andre sektorers evne til å løse sine samfunnsoppdrag. På grensen tar vi mengdene, vi sikrer konkuranseevne og et trygt samfunn. Dersom Tolletaten ikke klarer å løse sitt oppdrag tilstrekkelig, overføres og øker kostnadene til regelverkseiere som ikke er til stede på grensen, enkeltindivider, næringslivet og andre sektorer, påpekte forbundsleder Karin Tanderø Schaug for komiteen.
Schaug benyttet også muligheten til å adressere den negative utviklingen vi har sett i Sverige de siste årene. Spesielt mtp organisert grensekryssende kriminalitet og gjengrelatert vold. Begge lands tolletater har en stor rolle å spille for å motvirke den feilaktige retningen samfunnet kan synes å utvikle seg i.
Her kan du laste ned og lese høringsdokumentet fra NT:
Høringsnotatet kan kun være på to sider uten vedlegg, og uten de to grafene som er tatt med i dokumentet over (de blir ettersendt til Finanskomiteen)
PS. Med bakgrunn i etatens oppdragsløsning på vegne av flere andre etater har NT også bedt om å få legge frem sine argumenter i justiskomiteens høring om Statsbudsjettet. Den vil foregå 25-26. oktober.